Astgi - prøver igjen

Sit- down

2007-08-22T02:34:00.000+02:00

Jeg liker stand-up. En enkel og grei sjanger, der man med så få virkemidler som mulig skal få folk til å le mest mulig. Gjerne bare en mikrofon og et glass øl (Og en diktafon da, hvis du heter Jonas Rønning)

I går var jeg på tidenes dårligste stand- up på Nikkers. En forestilling som på forhånd ga uttrykk for å være basert på ti råd til å bli en ordentlig lillehammring. Og som viste seg å være en parodi på forskjellige fotballsupportere i forskjellige deler av landet. For det har vi ikke sett før. Liksom. I det jeg fant ut at jeg skulle gå i ren frustrasjon var han i gang med tidenes dårligste Ari Behn imitasjon. Jeg er sikker på at en overtrøtt 12-åring kunne greid å gjøre det bedre enn det han gjorde i går.

Derfor var forventningene store til kveldens stand- up. To karer, en som jeg har sett før og en jeg aldri har sett, og Sigrid Bonde Tusvik - som var her under UKA og varmet opp for Zahid Ali. Da synes jeg hun var veldig flink. Men i kveld fant jeg ut at Zahid Ali sikkert var enda dårligere enn det jeg husket at han var. De to første hadde begge punchlines som handlet om flykapteiner, hurra! Og det obligatoriske bæsj, tiss, promppratet. Eller som det har utviklet seg til å bli - kukk,pupp og fitte.

Og frøken Tusvik hadde tydeligvis gått på samme barneskole. For det var knapt en setning uten banneord i hele showet. Ikke at jeg har noe veldig i mot banning, det er lenge siden jeg har bannet så mye som over showet hennes i kveld. Jeg bare føler at det blir veldig platt humor når alt enten må handle om fitte, kukk eller helst i en kombinasjon - eller at vi må kun gjøre narr av andre folk. Det finnes da bra,bedre og best humor der man ikke later som om man er 14 år og må bruke alle de stygge ordene man kan når foreldrene først ikke er i nærheten. Da ler jeg mye bedre av Sexskolen - eller Dagsrevyen for å si det på den måten.

Så til dere som jeg var irritert på, men som ikke vet det. Unnskyld. Det gjorde ingenting at dere satte dere på gulvet sånn at vi andre fikk kommet oss fram. En sit-down på stand-up var absolutt å anbefale i dette tilfellet.

Jeg bare lurer på: Er stand-up Norge sponset av RFSU?

Astrids regnfylte sommer

2007-08-21T00:16:00.000+02:00

For DER er sommeren over...

Og Astrid er tilbake i sin rotete hule på Lillehammer. Riktignok er det rotete på en ny måte, siden jeg har ny hule. Men stilen er den samme. Hva har så denne sommeren bestått av?

Bryllup i Molde - en interessant opplevelse på flere måter. Ikke bare var dette et tamilsk bryllup, men prøv å holde en fyllesyk guttegjeng i sjakk. Beskivelser av fødsler og det å måtte være følge når noen skal på do kan være en prøvelse.
Dette ble slått sammen med et stadig utvidet besøk hos kusine Mette og Emil,trivelig
Deretter sto litt tjeneste bak disken på tex for tur. Jeg fikk tatt fram de glosene jeg kan på tysk, og fant nok en gang ut at det må være norsk skolevesen sine dårligst anvendte penger.
Jeg slo meg så med på tur til Bæærgen med en Gunni, Magnus og Linda som skulle i bryllup. Intens bilbingospilling, der jeg satt i fire timer for å se etter en hest(det skulle vært flere hester her i verden), en GPS som første oss til steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu, på trivelig besøk hos Turi- mi, på Akvariet for å se på pingvinbarn(selv om dette da ikke gikk, for det sto jo så mange menneskebarn i veien) på Ulriken - i det hele tatt en kostelig tur.
Fem Fruer - viktig at også vi fra nordsida av Risebrua representerer her.
Har økt Lesja kommune sitt kaffebudsjett betraktelig ved å sommerjobbe på Eldres Senter- har også lært meg å lage betasupe fra bunnen av, hvordan man ikke salter brun saus, at det må være bakepulver i alle kaker, at det var en storflom i 1938 og jeg har fått ivaretatt dialekten min.
Moldejazz - en våt opplevelse. Jeg hadde tatt med meg sommerklær bare på trass, men det virket ikke som om værgudene eller andre guder la noe særlig merke til meg ,gitt. Nordavind og regn fra alle kanter gjorde det til en litt hustrig opplevelse. Fikk likevel tyllet i meg noen alkohyler, irritert meg over sigøynerdamer som hyyyler ut "sjøøpa rosa", spist svele hos farmor, møtt på gamle kjenninger og ikke minst slekta.
Huskeulykke - også under Moldejazzen. Tidenes huskeulykke som jeg på en måte håper at noen filmet, men samtidig vet jeg at den er brent inn i lille Oskars minne for all tid. Det skal enda gå litt tid før jeg viser meg i Molde igjen, for å si det sånn. Heldigvis fikk jeg Ole Brumplaster
Grillfest på Veltengen - selv om jeg ikke grillet så var dette en god,god fest.
Raumarock - Hurra! Endelig! Klar for telting, stinkedoer, alltid like åpensindige skoginger på tur, ølbongkø, masse kjente, bra konserter, godt øl og stoltjuveri. Hurra! Eneste som er synd er at når man føsrt er vant til å lukte piss og drikke øl til frokost da skla man jammen meg hjem igjen. Gleder meg allerede til neste år, men tror kanskje jeg satser på hytte. Møringer som synger "Arne går mot døra" klokka seks om morgenen blir litt for mye etter min smak.
Jeg har fått en ny bror. (eller kanskje søster, det får vise seg) Han heter Birger(eller Bodil) , kommer fra Holmestrand, er tre måneder, var livredd og utrykker både sorg og glede med "mjau"
Feiret bursdagen min. Tidenes pølsefestfiasko. Av 40 pølser, ble 5 spist og det under tvang. Men folk ble fulle da, det var vel det viktigste.

Sommeraktiviteter som jeg ikke har gjort, men hadde planer om:

Sole meg
Bade
Båttur
Gå på hytta(noe jeg har hatt planer om i flere år...)
Plukke blomster
Reise til Skåtøy
Rydde i alle tingene på roterommet

Så nå har jeg, som alle år før, planer om å begynne planleggingen av neste år planer tidlig.
Liksom.

Hierarki

2007-06-07T00:49:00.000+02:00

Før var det sånn at de som gikk i klassa året over deg var et år eldre enn deg, eller mer. Og de som gikk i klasser under deg var yngre.

Sånn var det, opplest og avgjort.

Derfor blir jeg skikkelig forvirra nå. Folk som går i 3.klasse som plutselig er yngre enn meg. Det forandrer hele systemet.

Hvorfor kan ikke ting bare bli som de er da? Systemet fungerte jo så bra!

Post nr. 100!

2007-06-01T04:36:00.000+02:00

Jeg har funnet ut når de spiller all den gode musikken på radioen!

Bare synd at mitt favorittprogram begynner klokka 4.00 på natten.

Hva skal til for at jeg kan overbevise verden om å ha min døgnrytme? Eller på en annen side, da hadde jeg sikkert blitt en skikkelig morrafugl.

Eksamen er kjempemoro,det kan vi alle være enige om. Eller?

(Husk å synge bursdagssang til bloggen min da!)

Alzheimer light?

2007-06-01T02:49:00.000+02:00

Jeg begynner å bli glemsk. Og det i en alder av 23 år og snart ti måneder.

Jeg er flink til å hukse navn og ansikter. Det er bare det at jeg de siste årene har byttet klasse og sosial omkrets omtrent en gang i halvåret. Så nå blander jeg. Har hittil alltid funnet ut av det, men det er vanskelig.

Hvem gikk jeg på folkehøgskole med? Og var det han jeg både gikk på fhs. og var i Australia med? Hvem var på første og hvem var på andre året drama? Har jeg gått i klasse med den personen, eller bare tror jeg det? Og hvem var nå alle som jeg gikk på vgs med? Det som sitter som støpt er barne- og ungsomsskolen - men 15 år sammen med den gjengen setter jo sine spor.

Man skulle tro at det hadde blitt bedre etter at F**eb**k kom, men nå er jo folk venner med hverandre over mine "klassegrenser" . Og det gjør det hele enda mer forviklende. Så nå tror jeg at jeg må skrive opp dette snart, sånn at de stakkars pleierne som skal ha med meg å gjøre kan ta fram lista når jeg dunker hodet mitt i veggen av frustrasjon.

Borte

2007-05-25T01:09:00.000+02:00

Maddie på 4 år ble bortført fra foreldrene sine i Portugal. Tatt ut fra senga, og siden har ingen sett henne. Det er tragisk. Skikkelig tragisk.

Men jeg bare tenker på... Hva med alle de andre foreldrene som mister barna sine rundt om i verden?

De som ikke har en avis til å selge armbånd til inntekt for fondet deres. De som ikke får medieomtale i hele verden. De som ikke får hjelp av David Beckham. De som ingen samler inn penger til. De som ikke er ressurssterke fra et rikt land. De som også føler savnet og spør hvorfor hver eneste dag. De som også hver dag føler noe mangler. De som også har fått revet bort et familiemedlem.

Hva med dem?

Folkeopplysning

2007-05-22T00:31:00.000+02:00

Astrid - i folkeopplysningens tjeneste!

Alle born, høyr no etter og lær av feila til ein garva festgjengar.

For det fyrste: Sjølvbruningsremediar er ikkje noko å stå etter i seg sjølv. Dette er berre noko som er oppfunne av menneske som gjerne vil tjene meir pengar på forfengelege Hollywoodfrøknar. Dette er noko me ikkje treng her i vårt langstrakte land. Me har naturleg friske epleroser på kjaken sidan me trivs så godt i frisk luft.

For det andre: Du treng ikkje gå på fest. Dette er berre noko som til slutt øydelegg deg og gjer deg ein dårleg moral. Det kostar mange pengar du eigentleg ikkje har. Dagen etter fest kan du vakne opp med ei merkeleg kjensle om at du har gjort noko du ikkje skulle ha gjort - du kan berre ikkje hugse kva!

Til sist: Bruk for all del ikkje desse to i kombinasjon! Same kor lurt det verkar å ta fram denne sprayen (du har kjøpt på grunn av at du vart narra av ei reklame) på den tida du kjem heim frå nachspiel i halv fem tida på morgonen - ikkje gjer det! Det er berre deg sjølv som er skadelidande av det. Det som verkar jamt og fint då, er ikkje det når disen er burte.

Då slepp du å vakne morgonen etter og sjå ned på dine flekkete,oransje leggar, gule tåneglar og svarte fotblad. Eg skal neste gong gøyme denne sprayen - og alt av klyppereiskap i tilfelle eg skulle få ei kjensle av at eg er ein flink frisør.

2007-05-21T19:27:00.000+02:00

Den årlige bygdefesten ble avholdt i helga. Et par mennesker kunne ikke komme fordi de måtte på grillfest på Dombås hotell, men alle andre som var på vors på Søre Remmem fikk plass i dette bekvemmelige kjøretøyet. Så hvis jeg en gang bli gift så vet jeg hva brudeskyssen skal være.

Festen gikk som fester som samfunnshuset bruker å gå. Maten var vomfyll, allerede før maten var fortært var det ca 70 røykepauser. Jeg følte meg gammel siden det var så mange små jeg ikke visste hvem var, og fant ut at jeg er helt håpløs til å danse. Det er også merkelig hvor mye rart man finner på å drikke bare man får det gratis. Jeg er derimot en racer på labbing i strømpebukse. Ingen slåssing, men klining fant sted. Dog denne gang mellom to av samme kjønn. Alltid et sjokk på Lesjaskog. All takk til Marius som hadde både vors og nach - og ikke minst med all den gode grandisen!

Dessa skogingan..

2007-05-08T13:42:00.000+02:00

I helga reiste Cecile, Guro og meg til Lesja for å bivåne den månedlige begivenheten "pub på fem fruer". Egentlig ikke så veldig spesielt, annet enn at den første fredagen i måneden er kafeen (jadda, entall - bestemt form) åpen som pub.

For dere som ikke er kjent i området Lesja blir det ofte delt i to ved skolekretsene. Eller også "nolla og synna Risebrue". De som kommer fra "nolla brue" blir ofte benevnt som skoginger. Noen fra Lesjaverk (som er den delen av området lengst nord som ligger lengst sør) blir av og til sett på som verkinger. Det kommer ann på selskapet de kommer med. Ellers er vi skoginger alle mann.

Siden denne pubkvelden en gang i måneden begynte, så har det nok vært skoginger der hver gang. Jeg er stolt av å være skoging, og det er det jeg kaller meg. Men jeg kan ikke se at det fremdeles skal være en sensasjon at det kommer noen fra "nolla bru'n" heller.

Disse lesjingene er nok ikke så vant til gjennomfartstrafikk som oss lengre nord. For allerede før vi har kommet til døra er det "Nei,shjå - nå kjøm det skoginge å nå". Omtrent som om det kommer julebukk. Slik fortsetter hele kvelden, samme hvem man snakker med.

"Jasså, døkk ha vågå døkk syover"
"Jaha, så de e skoging her å ja"
"Ka gjer døkk her søpå, døkk skogingan?"
"E alt stengt burtpå sjå døkk nå da, sia døkk kjøm hit?"
"Nei, e døm her enda skogingan å?"

og slik forsetter resten av kvelden. En hver samtale handler om at vi kommer fra "nolla bru'n" og man kan også observere særdeles udriskret hvisking og peking når det gjelder "dessa skogingan" som er på pub for ørtibørtende gang.

Når det kommer folk fra "synna bru'n" på utflukt til Bjorli/Lesjaskog så har jeg ikke for vane å møte dem på samme måten. Jeg kan kalle det en gjeng fra Lesja hvis jeg skal fortelle hvem som var der i ettertid. Men jeg ser ikke på det som en riktig så stor sensasjon som det tydeligvis er at det kommer skoginger på pub på Lesja.

Neste gang jeg skal på pubkveld skal jeg ta med penn. For det kan jo hende man må skrive autografer...

Ingen armer, ingen kake

2007-04-25T20:50:00.000+02:00

Denne helgen medførte at jeg har hatt to armer med nedsatt brukbarhet.

Høyre hånd:

Helgens personalfest inneholdt snøscooterkjøring. Og jeg visste ikke at det var mulig å bli så støl i tommelen som det. Det slo inn umiddelbart etter at jeg var ferdig, og det var ikke bedre på søndag for å si det sånn. Ellers gikk det bra, jeg kjørte bare ut av løypa tre ganger. Etterpå inneholdt festen Lailas superdupernammenammmat, synging av yx-sangen, og natursti.

Venstre hånd:

Nachspiel ble avholdt til det var så seint/tidlig at vi måtte ta for gardinene for å få den riktige stemningen. Dette inneholdt god/mindre god drikke, fiffige matrester, nakendansing, spilling av den "nye" sangen og noe obligatorisk furore. Det som skjedde med hånden var at jeg kom borti en håndbakulykke. Ikke noe særlig å bøye hånden enda.

Ingen kake - men nå har jeg muffins i ovnen (må ikke forveksles med bolle)

Jeg er så tynn jeg!

2007-04-16T21:48:00.000+02:00

I skrivende øyeblikk ser jeg på TVNorge og et program om menn som liker å ha sex med superbollefeitefleskebergdamer. De veier sånn 310 kilo, da nesten som ei ku. Dette gjør da meg til en sylfide, fantastisk! Kanskje jeg skal ta opp dette programmet?

Men sånn seriøst da, så håper jeg at det er noen som sier fra før jeg blir så feit at jeg klarer å vaske meg selv. Før jeg blir så feit at jeg ikke klarer å stå opp.

Så hvis du ser meg sånn som Lexi fra programmet på bildet under, så har du lov til å sende meg på nødslakten.

Unnskyld

2007-04-16T01:14:00.000+02:00

Jeg har blitt hekta. Helt hekta på Facebook. Derfor er jeg ikke en så aktiv blogger lengre. But I will improve. Jeg bare må sjekke om det er noen som har tatt kontakt på Facebook først...

(Dette er egentlig et rop om hjelp. På lik linje med spillegalskap og alkoholsime er dette vanedannende. Det burde være en advarsel på Facebook sine sider.)

Sånn som i reklama

2007-04-16T01:02:00.000+02:00

Jeg har i helgen vært på vårferie i hovudstaden- med trivelig "husvert", trivelig bursdag og trivelige møter med kjentfolk.

Som den bygdeoriginalen jeg er synes jeg det er stor stas med ordentlig by en gang i blant. Så når jeg endelig hadde karra meg ned til byen på lørdag så koste jeg meg. Jeg ordentlig koste meg. Det er sjelden at jeg tenker at jeg gjør det. Men da koste jeg meg så veldig at jeg måtte sette meg ned på en benk og bare smile. Vårstemning, masse mennesker som også var blide og strålende sol.

Det er her reklamebiten kommer inn. SAS har en reklame der det er en familie som kommer på bytur og synes det er stas med en kar som spiller trekkspill. Men ikke synes det er fullt så stas når det er 30 menn som spiller trekkspill.

Sånn hadde jeg det. Etter 10 minutter synes jeg at alle disse menneskene bare var i veien. Små unger som ingen hadde kontroll på som man kunne gå ned før noen rakk å si "mummitrollet". Butikker som er så fulle av mennesker at man ikke gidder å kjøpe noe som helst. Og det er ikke stas med folk som spiller Pippi Langstrømpe sangen på blokkfløyte og forventer å få betalt for det.

Greit nok, det er ikke Karl Johan man skal reise til på lørdag formiddag. For der er det jo både lokale og turister som ikke blir like fort lei som meg. Det som er moro er å se på alle disse menneskene. Det som er betydningen av ordet berte hvis man slår det opp i ordboka. Foundation i tjukke lag så huden blir helt orange, før man tar på seg tjukke lag med rouge. Og par på tur i matchende jakker - fysjom!

Også har vi Karl Johan lørdag kveld da. Jeg traska for meg selv gjennom sentrum for å finne Siri. Og her har vi bermen. Så masse ufine folk at jeg fikk lyst til å melde meg inn i Juvente tvert.

Frognerparken i dag var da en koselig opplevelse, selv om Sinnataggen hadde fått sjokoladesaus på tissen sin og vi holdt på å havne midt i en måkeslåsskamp.

Så hva har vi lært? Oslo er trivelig- bare ikke på lørdager.

I smell like a million boyfriends

2007-04-13T02:27:00.000+02:00

Jeg har vært på shamposhopping. Og da er det viktig for meg å prøve noe jeg ikke har prøvd før. Min lokale Rema med det bugnende utvalget kunne by på den nye Sunsilk - "Fabolus Shine". Den besto luktetesten og ble ærbødigst tatt med hjem.

I dag (i Astrid tid)tidlig skulle jeg dusje og lunta inn i dusjen. I det jeg har shampo i håret kommer det en sterk duft. En duft som først gjør meg skikkelig glad. Også gjør med skikkelig bekymra for hva det er jeg står og vasker meg med. Duften er lukten av MANN.

Det går opp for meg at her er det ingen mann i nærheten, så det må være vaskeremediet. Jeg får gnidd såpa nok ut av øynene til at jeg ser at, -nei, det er bilde av en dame på flaska.

Når jeg leser bak på flaska står det at det skal være en "sensuell duft".

Ja, jeg har jammen følt meg sensuell i dag. Som en million sensuelle menn. Da er det greit å kunne luke øynene av og til.

And we're back!

2007-04-12T18:12:00.000+02:00

Astrid har vært på påskeferie i "vi liker ikke internett så godt, vi"-land. Derfor er det litt dårlig med oppdateringer på denne siden. Dessuten har jeg fått helt dilla på Fjesbok, selv om jeg ikke helt skjønner vitsen med det. Litt mindre personlig enn MSN, ikke så alvorlig som en mail og man kan se hva andre driver med. Det er vel det jeg har funnet ut som skjer.

Ellers har jeg siden sist:
- bidratt litt til arrangering av senior NM i alpint 2007
- tatt på en verdensmester/verdenscupvinner
- fått allergisk reaksjon på fisk
- kjørt stolheis
- stått på alpinski
- fått litt påskefarge(som er borte igjen)
- drukket masse juice
- stekt alt for mange burgere
- snakket med alt for mange sunnmøringer
-dusja i Irish Coffee
- vært forkjøla
- vært på akkurat passe mange fester
- gått på langrenn- helt fra hjemme til Bjorli.(Den årlige skituren...)
- drukket kaffe på tex
- møtt igjen gamle kjente

Kort fortalt: det er hardt å være student igjen!

Pupp pupp purra!

2007-03-13T14:52:00.000+01:00

Jeg tror jeg har funnet min nye vei her i livet. Jeg skal bli glamourmodell. Tenk så bekymringsløst det må være da? Det er bare å putte inn silikon i både lepper og pupper - så er man klar for å leve livet. Og jeg bør kanskje bleke håret også.

Da kan jeg jo også få oppflyt min gamle drøm om å bli popstjerne og skuespiller(det siste bare i filmer med sladd og 18-årsgrense - men dog) Det er jo bare å skrive en lettfattelig sangtekst og vifte litt med de overdimensjonerte puppene, så er man i gang!

Jeg så i går et intervju med en ekspertglamourmodellen Lene Alexandra Øien. En prototype på hvordan en glamourmodell faktisk skal være. Hun har skrevet en sang om puppene sine og laget en video der hun på dårlig engelsk stotrer fram at puppene hennes er okay samme hva noen andre sier. Så fint for henne da. Det som er litt merkelig er at hun på "Manshow" på TV2 sebra har danset lapdance for middelaldrende menn -iført ikke stort mer enn et kjøkken håndkle. Men så har brystvortene hoppet fram. Og da ble det ille. Jadda. Hurra for puppedama!

Et sitat som for evig og alltid kommer til å bli brent inn i mitt minne:

"Det er jo ikke nødvendigvis de med høyest IQ som har de beste livene, jeg har det gøy og det er viktigst for meg"

Det er godt du innrømmer det.

Ting man tror man lærer...

2007-03-13T14:44:00.000+01:00

... det er rart hva man lærer av det å gå på fest,samme hvor god erfaring jeg føler at jeg har på dette området. Helgens Bjorliweekend medførte en del mer lærdom,samt oppfrisking av gamle regler som aldri blir fulgt:

pass opp for bare flekker i veien mens du leker Johan Olav Koss- det kan medføre bukse og kne med hull
ikke lov at du kan jobbe merkelige steder når du har over 3 i promille
sprittusjer bør man se opp for
man bør passe på skoene sine så de ikke blir knyttet sammen med alle de andre 60 parene som finnes i gangen
det man aldri lærer: man trenger faktisk ikke tredobbelt opp med drikke når klokka er fem på to
hva er egentlig vitsen med nachspiel? - det er jo fortsatt ikke lurt å legge seg på stigende rus
hvis man spiser ting man ikke liker edru når man er på nachspiel, så blir man ikke akkurat freshere dagen derpå
det er aldri smart å si ting til folk i fylla som du har tenkt på en stund - tenke er bra
ikke prøv å ikke snøvle - hold heller kjeft

Og sikkert en hel del annen lærdom.

Det sies at man skal lære av sine feil, men jeg tror ikke denne regelen gjelder i festverdenen.

Hvorfor er verden så sur?

2007-03-08T01:20:00.000+01:00

Når verden er sur, så blir Astrid sur.

Gjennomsnittlig humør på de jeg har hatt kontakt med den siste tiden er ikke akkurat hopperspoppers.

Slutt med det folkens! Er du blid, så blir andre blide! Sånn er det med den saken.

For vi vil jo ikke ha en sur Astrid, vil vi vel?

(I hvertfall ikke når det er 7 timer til eksamen i skrivende øyeblikk...)

Naitwisj

2007-03-07T21:32:00.000+01:00

I min harde ungdom hørte jeg en del på Nightwish, for det var det alle de tøffe guttene hørte på. På grunn av flytende grunner så hørte vi aldri på teksten.

Her om dagen hørte jeg på Nightwish igjen, og jeg kan forstå at de ikke ville ha med seg Tarja lengre. Finner er kjent for å ikke være verdensmestre i engelsk(kanskje rart hvis de var det, og ikke de i England f.eks...) Og Tarja høres ikke ut som hun har tenkt stille opp i VM med det første.

Moralen er:
Hør på musikken, ikke teksten. Da bare ødelegger du for deg selv.

Eksamen

2007-02-26T16:36:00.000+01:00

-dette udyret som vekker deg om natta og gjør at du er kvalm hele dagen. Monsteret som gjør at du er på gråten når du tenker over at du egentlig skulle ha lest til krampa tar deg.

Det som gjør at man leser alt av aviser, at man ringer til folk man ikke har snakket med på en evighet, at man lager tellekanter i klesskapet sitt og at man plutselig ser på alt på tv. Dette som gjør at man ikke tenker på noe annet, men samtidig gjør alt annet for å slippe å tenke på eksamen.

Det som gjør at man konstant går rundt med dårlig samvittighet. Dethar jeg jo alltid av alt annet jeg føler jeg skulle ha gjort også, men eksamen henger på meg som en fem tonns murblokk på ryggen. Og det verste er at når man er ferdig med en eksamn er det bare å begynne å tenke på en ny. Ond sirkel.

Ting man trenger

2007-02-26T00:55:00.000+01:00

For å bli voksen trenger man en del ting, både små og store.

Dette er noe av det jeg "ønsker" meg:

verktøykasse
vaskemaskin
drill
en bok om blomsterstell
kredittkonto på Skeidar
økonomisk rådgivning
sånne forsikringsgreier
utdanning
en bok om husstell
hus
hushjelp
mann
en bok om mannestell
campingvogn
forformsko
barn
en bok om barnestell
stasjonsvogn
en bok om hvordan man skal være voksen

-og sikkert tusen ting til

Går det ann å bare la være?

Starstruck

2007-02-25T23:24:00.000+01:00

Det var akkurat som å hoppe etter Wirkola.

Noen barn er brune

2007-02-24T13:42:00.000+01:00

En kveld under UKA 2007 kom jeg tuslende ned fra Felix til Bingo'n. Utenfor Bingo'n overhørte jeg en interessant samtale. Ut døra kommer tre mennesker, der den ene utbryter:

'De jentene i garderoben så skikkelig rart på meg'

De som gikk sammen med han så rart på ham, og jeg tittet også rart i øyekroken. En av jentene som sto med han våget seg etter en stund til å spørre ham hvorfor de så rart på ham.

'Det er på grunn av hudfargen min, ikke sant'

Vi tre som sto rundt ham tok da en ny titt på dette mennesket. Og ja, riktig nok, han var mørkere enn meg(ikke at det skal så mye til da...). Men hadde han ikke sagt det så hadde jeg ikke sett det i det hele tatt.

Men nå vet jeg at neste gang jeg ser ham skal jeg tenke ' jævla pakkis'. For det er tydeligvis det han vil.

Jeg har hoppet etter Wirkola!

2007-02-24T01:58:00.000+01:00

Her hopper Wirkola

Hvem har vel ikke hørt uttrykket "å hoppe etter Wirkola"?

Bjørn Wirkola er vel det man kan kalle en norsk nasjonalskatt på lik linje med brunosten, Kong Olav, bindersen og Geirangerfjorden.

Og på torsdag hadde Mr.Wirkola himself tatt turen til Bingo'n og After Olympics party. Dette fordi at alle som ville bokstavelig talt skulle få muligheten til å bokstavelig talt hoppe etter Wirkola. Undertegnede hadde byttet vakt for å få med seg den store begivenheten, og satt klar på Bingo'n i det helten ankom lokalet. De fleste av menneskene på Bingo'n hadde vært på Skeikampen på fest (kan ikke kalle det after-ski som det skulle ha vært, for jeg tror ikke mange av dem hadde tatt seg bryet med å ta på seg skiene før de gikk på after-ski) Nuvel - det var i allefall en gjeng med søpledrita mennesker, også var det meg.

Det jeg da greide var å på en måte melde meg frivillig til å synge jenkasangen mens alle de andre hoppet på rekke etter Wirkola. Dette gjorde meg bekymret - hva om jeg ikke fikk hoppet??! Etter at alle fulle skimennesker hadde fått prøvd å gjøre telemarksnedslag, var det endelig min tur etter at Kristin hadde lagt inn noen god ord. Nedslag turte jeg ikke, i tilfelle jeg skulle bli utplukket på landslaget. Men jeg og Bjørn Wirkola dannet vår helt egne lille jenkarekke. Jeg er stum av beundring av at han i det hele tatt kom på Bingo'n jeg!

Så der har du meg, jenkadama og Wirkolagroupie. Så hvis det er noen som lurer på hvordan det er å hoppe etter Wirkola er det bare å spørre.

En liten ting som er dum.

2007-02-24T01:51:00.000+01:00

En liten ting som er dum er at når det er flere som leser denne bloggen nå enn før, er at jeg ikke lengre føler jeg kan skrive riktig hva jeg vil. Sånn som når jeg startet denne bloggen så kunne jeg skrive det innlegget om slankedama uten at jeg behøvde å bekymre meg for at hun noen gang skulle kunne lese det (Finn gjerne fram til det, det ligger i arkivet under januar 2006)

Nå derimot, så er det mye jeg kunne tenke meg å skrive men som jeg ikke kan skrive fordi det ville være direkte fornærmende mot enkelte individer.

Kanskje jeg skal lage meg en hemmelig blogg hvor jeg kan holde på med alle skitkastingen jeg vil?

Men fortsett og les, du trivelige sjel! Jeg skal prøve så godt jeg kan å være ærlig her goså. Det må bare pakkes inn i vatt og bomull noen ganger.

Utro

2007-02-22T01:06:00.000+01:00

Det føles som om jeg har vært utro. Hver eneste gang. Selv om jeg vet at det er helt greit, vi har et åpent forhold. Det er helt greit at jeg har en på siden når jeg er her på Lillehammer. Jeg driver faktisk med flere på samme tid, og alle vet om det så det er jo greit. Derfor ringer jeg alltid underveis for å forsikre om at det ikke er følelser inne i bildet. Likevel kjennes det ut som jeg kryper rundt og må gjemme meg.

Jeg merker jo at jeg trenger det. Det blir lenge mellom hver gang hvis jeg bare skal gjøre det hjemme.Godt å vite at man kan få noe flere steder. Men det føles likevel feil. Det er liksom ikke så godt etterpå som det bruker å være. Også liker jeg ikke så godt de jeg driver sammen med.

Jaja, sånn er det å slites mellom jobb på to forskjellige Hydro Texaco stasjoner.

Mrs President?!

2007-02-18T22:32:00.000+01:00

Likestilling. Bra ting - på mange måter. Lik lønn for likt arbeid - ja, supert! Og alle skal kunne stille likt med like kvalifikasjoner. Alle skal kunne ha mulighet til å få samme jobber, det er jo bare rett og rimelig.

Men jeg har ikke helt trua jeg altså. Ikke på alle områder.

For mange jenter i sjefstillinger som skal kjempe mot hverandre er jammen meg litt av et styr. Baksnakking, mobbing, gnelling, kjefting,dveling og skuling. Alt som hører til med det å være jente. Jenter kommer seg aldri bort fra 5.klassestadiet der det alltid er noen man ikke liker og som man må holde utenfor - da muligens av grunnen at denne personen hadde veldig stygg eller veldig kul genser. Nå har grunnene forandret seg, men metodene er de samme.

Gutter bryr seg ikke om sånne ting. De baksnakker ikke. De er ikke fokusert på detaljer - de driter i om ting er blå eller grønne. Gutter er ikke irritert på hverandre i flere år, de sloss i stedet og må vaske blodet sammen i neste friminutt. Derfor er det nærmest umulig å samarbeide bare jenter, i hvertfall der alle drar i forskjellige retninger. Så hvis kvinner skal bli de nye menn? Nei takk.Det er vel som med alt annet, en blanding er best.

Hvordan blir det hvis alle våre ledere er kvinner? Dritsnakking, feil fokus, mange bøker ala Eli Hagen, timelange diskusjoner og ikke minst dveling ved alt mulig annet fjask. Det man kan spørre seg er hvordan kriger hadde sett ut med storparten kvinner ved roret? De hadde blitt mye mindre blodige, men med ekstremt lange diskusjoner om farge på uniformene.

Norsk eller Nårsk?

2007-02-17T20:01:00.000+01:00

Jeg har som vanlig pløyd meg gjennom diverse blogger som underholdning til maten. Og jeg er jammen glad jeg ikke er norsklærer. For hadde jeg vært det tror jeg at jeg hadde vurdert omskolering tvert! Ikke det at jeg skriver alle ord riktig til enhver tid. Men jeg vil påstå at jeg ligger godt over snittet.

En del ting som irriterer meg med mange folk sin måte å skrive på:

Ord deling. Hva er visten med å dele opp ord? Ser man ikke at ordene da mister sin mening? Det heter måkebæsj, ikke måke bæsj - for det blir jo noe helt annet. Det heter kjøkkenbord ikke kjøkken bord. Faktisk er det nesten ingen ord som skal deles på norsk. Så bare hold dem samlet - vær så snill.
Bindeord. Pølse OG lompe, ikke pølse å lompe. 'Å' er og blir et infinitivsmerke og ingenting annet. Dyne å pute? Nei takk! Da satser jeg heller på pledd og madrass.
STOR bokstav. Etter avsluttet setning og kolon, skal man i de norske språk ha stor bokstav. Dette er både rett, praktisk og ryddig. Og veldig enkelt.
Tegnsetting. Smilefjes som :)=);):( er ikke tegn. De er ikke likestilt som punktum. Hvis man bruker smilefjes i alle setninger så mister det hele meningen. Dessuten -semikolon;;; hva er det for noe å bruke da?
Hold deg til dialekt, bokmål eller nynorsk. Blanding er ikke noe fint, og norsk språk og dialekter er snart et stort sammensurium hvis man ikke blir bedre til å holde dem fra hverandre.

Ja, jeg er konservativ. Men det skal da så lite til for å gjøre det bedre!

Det er bedre å si det rett til meg...

2007-02-14T20:55:00.000+01:00

... enn å sende det i posten.

I dag lå det en konvolutt til meg i postkassa. En sånn kryptisk. Etter å ha mistet buksa og stavra meg på veg til bussen kunne jeg endelig åpne den.

Der var det en smaksprøve på Coffee Slender. Slankekaffen. Med en brosjyre om noen som hadde gått ned x antall kilo på ukjent tid.

For å si det sånn. Før den som har bestilt denne smaksrprøva til meg står fra så kommer jeg ikke til å smake på denne kaffen. Og det er ikke bare du, din satan, som vet hvor du skal finne gjerrigknark.no.

Jeg er feit, du er stygg - jeg kan slanke meg! Er du ikke snill så setter jeg meg på deg.

Åh, så godt

2007-02-14T00:44:00.000+01:00

Handelsstanden gnir seg i hendene. Ikke før er det jul, så er det nyttårssalg. Så er det morsdag og ei litol sjettstond etterpå kommer Valentines Day.

Det er greit med å være single. Det er ingen å kjøpe gave til, spandere middag på eller lage orginale, romatiske opplegg. Jeg slipper å formulere meg i sukkersøte fraser på kort med røde hjerter og rosa sløyfer. Jeg slipper å stå opp tidlig for å lage kaffe, ristet brød og fersk presset appelsinjuice. Jeg slipper å være bekymret for å måtte holde masken når jeg får gaven som jeg ikke liker. Jeg slipper å ha nybarberte legger.

Åh, duogdu. Så godt det er å være single.

Crappy Valentines Day, alle sammen!

Sånn forresten...

2007-02-13T02:58:00.000+01:00

... nå har jeg lånt sesong 1 med Twin Peaks av Anne i klassa.

Så slipper det å bli så skummelt som det hadde blitt om 20 år.

Gudbrandsdalens midtpunkt

2007-02-13T02:57:00.000+01:00

Gudbrandsdalen - kjent for OL, Kristin Lavransdatter, Peer Gynt, enig og tro til Dovre faller, lange grønne lier og E6. Mange sier at Gudbrandsdalens hovedstad er Lillehammer. Andre igjen mener at det er Otta - byen med brua, som nok egentlig er Norges styggeste og mest missforståtte by.

Jeg mener at midtpunktet er Kvam. Denne lange 50-sonen med uforståelig mange spisesteder etter innbyggertallet, og med en uforståelig dialekt - selv for en innfødt Gudbrandsdøl.

Ikke bare ligger Kvam midt i dalen, med en fabrikkpipe du ser i mils omkrets. Det har også de velkjente stoppestedene Mor's Kro (Ja, det skrives med apostroffeil) og Sinclair(som skal uttales Sinkklarr). Et par ganger i døgnet dobbles Kvam sitt innbyggertall. Dette fordi alle bussruter som farter opp og ned dalen har funnet ut at Kvam er det perfekte stoppested. Så da tvinges vi busspassasjerer inn i kø på disse plassene, hvor de uten å bevege så mye som et værhår tar 35 kroner for et halvkaldt pizzastykke som serveres med et surt glefs og en uforståelig glose. Eller da i hvertfall på Sinkklarr - ho mor sjøl på Mor's Kro smiler i hvertfall.

Stinkende nattbusspassasjerer kjemper seg mot kassa for å klare å både spise,tisse og røyke før man må prøve å finne riktig NOR-WAY buss i riktig retning. Å ta nattbuss er forresten et kapittel for seg selv. For det første er det aldri et ledig dobbeltsete. Nordmenn har aversjon mot å sette seg ved siden av noen om dagen, og det er ikke bedre om natta. Det er heller ikke bekvemt. Så plassen du får er gjerne ved siden av en utflytende sunnmøring, så du får krampe i foten når du prøver å avverge at du faller ut av setet. Folk som sover lukter ikke spesielt godt heller, soveånde som sprer seg overalt, folk som sovner på skuldra di, snorking i øret ditt, ukontrollert promping, spritlukt, irriterende støy fra mp3 spilleren til han bak deg. Mens du kikker på klokka og håper at du snart kommer fram, og konsentrerer deg om å ikke sikle.

Det er merkelig å se hvor mange ufrivillige innbyggere Gudbrandsdalens midtpunkt får midt på natten. I går telte jeg 10 busser da vi endelig fikk reise fra der. Godt å vite at man deler skjebne med noen selv om de lukter vondt.

Midtlivskrise

2007-02-04T00:07:00.000+01:00

Kan man få flere midtlivskriser? Eller vil det da si at jeg, som nå er 23 år, bare blir 46 år?

I alle fall: Jeg har nå sett filmen "37 1/2". Igjen. En film som fikk sånn middels gode anmeldelser. Og en film som jeg hadde gitt 7 av 6 hvis jeg var anmelder. Første gangen jeg så den førte det til at jeg og Gina mi satt i hver vår sofa og gråt.

Men - hva sier det om meg som blir bergtatt av en film som handler om det å være over 37 år? Det er 14 år til jeg er like gammel som filmens hovedperson. Jeg må være mer voksen en jeg tror jeg er. Samtidig skremmer det enda mer. Det betyr at akkurat de spørsmålene som blir tatt opp i denne filmen stadig kommer nærmere meg. Grøss og gru.

På en måte er det godt å leve dette studentlivet. Skarve 6000 kroner detter inn på konto hver måned, og detter i grunnen ut fortere enn de kom. Hovedbekymringen er å komme seg opp om morgenen, ikke ha myngla mat og å rekke hjem til Greys.

Noen ganger må man bare stoppe opp og spørre seg selv: "Åkej..... Hva gjør jeg nå? Hvor står jeg? Hva gjør jeg? Har jeg noen plan? Hvor går vegen videre?" Hva gjør man egentlig når man nærmer seg en vegskille i livet? Jeg er ikke sikker på hva jeg skal etter juni. Jeg har en plan 4 måneder fram i tid, og jeg begynner å bli litt lei av å hvert eneste år ikke skulle vite hva man gjør litt lengre fram i tid enn et halvår. Spennende, men det blir jo av og til litt slitsomt å ikke kunne planlegge. Og ikke minst skummelt!

Så her er jeg i min første midtlivskrise, uten at jeg egentlig klarer å sette helt ord på det. Det hjelper ikke å gjøre opp status heller,for jeg finner ingen status.

Men. Den som følger med får se. Det gikk bra for Selma i filmen, da må det vel være en sjanse for at det skal gå bra med meg også.

Eller denne er kanskje litt verre...

2007-02-03T00:15:00.000+01:00

Hva er dette?

Den som lager den, selger den.
Den som kjøper den , har ikke bruk for den.
Den som bruker den, vet ikke at han bruker den.

Klarer du denne vanskelige gåten?

2007-02-03T00:05:00.000+01:00

En råner og to overstæsja smårips kommer inn på Hydro Texaco Smedstadmoen. De to ripsene kjøper hver sin tyggis. De skal begge ta ut penger. Den ene skal ha 200 kroner, der det skal være en 100-lapp, en 50-lapp og resten i smått. Den andre tar ut 150 kroner. Så går de ut. Da er det råneren sin tur, og han kjøper to 10-pakninger med Marlboro til 42 kroner per stykk. Så går han ut til småripsene sine.

Spørsmålet er:

Hvem skulle ha sigarettene?

Twin Pikks

2007-02-01T21:05:00.000+01:00

Twin Peaks - denne serien som alle snakket om som jeg bare fikk høre åpningssangen av før det var marsj i seng.

Den finnes jo nå på DVD!

Dette temaet snakket de om på P3Morgen i dag.Der snakket de om mysteriet "Hvem drepte Laura Palmer?" Praktisk for oss som ikke har sett det. Og det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på å se den.Jeg begynte faktisk å glede meg. Og det er det sjelden at Astrider gjør.

Og hva skjer da?

Tror du ikke at de klarer å fortelle hvem det var som drepte Laura Palmer???

Takk skal du faen meg ha, P3 Morgen.

Da må jeg vente 20 år til da.

Ta meg tilbake!

2007-02-01T21:01:00.000+01:00

Hvorfor er plutselig i fjor 18 år siden? Eller; jeg vet jo at 1989 ikke er i fjor da. Sånn egentlig.

Men hvor skal man hoppe på toget for å komme tilbake til 80-tallet? Da klærne hadde stil. Da TV var NRK. Da utenrikspolitikk var tosidig. Da Bombombombombombadillalife var kvalitetsmusikk. Da Guro og Svein hadde Dagsrevyen. Og Gorbatsjov hadde føflekken sin. Da alt var forståelig.

Det er noe annet nå. Det er ikke så oversiktlig.Sommerene er ikke så lange som de en gang var. Det er ikke så grønt. Saccosekker er ikke et fast innslag i hvert hjem. Barne -TV er ikke som det var.

For hvorfor kan de ikke sende Borgen Skole bare en gang til? Det var jo best i verden!

Kanskje fordi at ingenting ville være det samme.

Miss Bruk?

2007-02-01T19:18:00.000+01:00

I dag så jeg en forside på et ukeblad der en D eller E kjendis, eller der omkring, sto fram for å si at hun hadde misbrukt narkotika som 14-åring.

Da lurer jeg på:

Hva er forskjellen mellom å bruke og å misbruke narkotika ?

Trodde det å bruke narkotika var dumt gjort samme hva jeg. Eller er det greit hvis man bare bruker det? Og hvor går grensa mellom bruk og misbruk? Hvem er det som bestemmer når det er bruk og misbruk? Er det høyere grenser for noen stoffer enn andre? Eller er det det å bruke narkotika på andre måter enn å ruse seg som er misbruk? Altså da å kaste det i søpla? Og hvem kan man da si at man ikke er en rusmisbruker, men bare en rusbruker? Og det er helt uskyldig?

Jeg bare lurer jeg. Jeg kan heldigvis ikke så mye om det.

Hvem er du?

2007-01-28T17:53:00.000+01:00

Som er innom bloggen min fra Fjere i Telemark?

Jeg har prøvd å vri hodet mitt på alle slags måter opp til flere ganger, men jeg kan ikke en gang huske å ha hørt om plassen før. Ellers kan personen som befinner seg på Lysaker i Akershus også gi lyd fra seg.

Bare les og kos dere -sett tenna i tapeten alt du vil.

Men jeg er såpass nysgjerrig av natur at jeg kan få søvnproblemer av å fundere på dette!

(jfr. innlegget under...)

ViktigAstrid...

2007-01-25T12:26:00.000+01:00

...på feil tidspunkt

I går mens Astrid var på kino ringte det fem stykker til henne. Og før Astrid fant det for godt å våkne i dag kunne hun også se at det hadde vært fem stykker som hadde prøvd å få tak i henne.

Det er bare så synd at når hun vil eller kan snakke med noen, da er det ingen som ringer.

Fremtidens kulturprosjektleder!

2007-01-23T15:01:00.000+01:00

Inspirert av Mari og Cahtrine tenkte jeg at jeg skulle ta Famous Leader Test for å finne ut hvilken leder jeg er.Håper det har noe med at jeg tok bare 18 spørsmål og ikke den lange på 45. For her ble Cathrine Mor Theresa og Mari ble Mahatma Ghandi. Det er gode personer det. Men jeg tror ikke på sånne tester.

I hvertfall ikke når jeg ble

Og her går jeg på en lederutdanning? Det er vel bare en ting å si: Pass opp!

Ta testen her(hvis du tør da...) http://similarminds.com/leader.html

Polferd

2007-01-22T23:02:00.000+01:00

Noen ganger så vet man bare hvordan det kjentes. For folk som Nansen og Amundsen når de var på sine poler. Som Lindbergh når han landa og innså at han faktisk hadde landa. Som å være Armstrong og ta en spasertur på the good old moon. Jeg har vært på min polferd. På flere måter.

Som kjent for større deler av befolkningen har Astrid beslutningsvegring. Å finne ut hva man skal ha på brødskiva er like ille hver morgen. Men Astrid fant til slutt ut hva som skulle stå på programmet denne helgen. Astrid ble med Kristin til hennes hjemsted Flisa. Det er flaut å innrømme, men jeg har ikke vært nord for Trondheim. Her har vi globetrotteren sin,jadda. Og jeg kan såvidt erindre at jeg var på Flisakanter en gang langt tilbake i forrige århundre.

Derfor var det med spenning at vi med skyss av Kristins rånekompis bega oss fra Hamar retning Flisa. Og som antatt. Det første jeg fikk oppleve av Flisa,var Rogers Pit-Stop - som Essostasjonen så klingende flott lød. Så da fikk jeg med meg litt råning av beste sort, pluss opp og ned gata/stripa/bana/hovedgata før vi råna i retning Kristins casaplaza.

Her startet da et av mine hovedmål for turen. Å lære meg dialekten. Fant først ut at det stort sett er å putte inn æ-er i alle ord. Sånn nesten: "Hæi, jæ, hætær Æstræd æg jæ ær hær pæ sprækkærs" I hverfall gjelder regelen på frasene "gærgætt" og "bætten ta færma".

Dagen etter kom Henrik, som er Kristins lillebror, på vekketokt. Jeg fant ut hva som må være medisin mot min kilefobi. Å bli vekt av en ukjent femåring. Selv om det medførte at jeg i halvsøvne kravla som en larve rundt i senga mens jeg prøvde å rope at jeg handler i uaktsomhet under kiling. Selv om jeg foretrekker å ikke bli kilt da.

Etter kilesjokkvekking, "Zetor'n"-synging og frækæst kunne vi sette nesen mot helgens hovedmål. Utlandet. En av verdens metropolene på linje med Roma og Paris. -> Charlottenberg. Det er ikke hver dag man kjører til utlandet i kø. For å komme fram til det norske kjøpesenteret med norske kunder og med svenske priser og svenske ansatte. For polferd nummer to Vi gjorde narr av alle andre som sikkert også gjorde narr av oss, der vi måtte ta pauser ut med de tunge lassene våre fra Systembolaget. Og med en tur innom tobakksbutikken og godtebutikken så ble det ordning. Slutt på den godtestoppen kan man si... Men det beste var at jeg fant mitt favorittøl fra Australia. Victoria Bitter. Det har vært savna. Og det var like godt som før. Bare at jeg ikke var i Australia.

Etter at et tusseladd fant ut at han likegodt skulle kjøre på speilet på bilen, kom vi oss hjem der det ble feira 5-års dag. Så da var det kake for alle penga! Trenger ikke middag når man har kake. Men jammen spiste vi ikke middag også. Og spist godis. Bra helg.

Etter en tur til Kristins pappa og hundehalvbror i går, så bar vi oss halvt i hjel på tur tilbake til Lillehammer. Det lyste lang veg at her hadde det vært harryhandling.

Godt å være harry. Jeg er egentlig harry. Bare noen sier fra den dagen jeg begynner å gå i TINE overtrekksdressen min hver dag. For da legger jeg opp.

Ond sirkel....

2007-01-22T23:00:00.000+01:00

...er når det er så kaldt at man ikke orker å gå på Posten for å hente den nye vinterjakka si.

Jeg får ta det til våren.

Ikke så lenge igjen nå...

Folkens,folkens,folkens..

2007-01-16T20:52:00.000+01:00

Det har gått tre døgn siden jeg installerte mitt fantastiske sitemeter som teller hvor mange som er innom bloggen min. Det er 42 stykker. Koselig, koselig at så mange er innom. Men hva er det jeg ser??

Ingen kommentarer. Zero.Zip. Nichts.

Astrid = skuffa

Skjerpings, folkens. Hvis ikke går jeg i streik.

Bra dame eller burugle?

2007-01-16T20:17:00.000+01:00

I skrivende øyeblikk ser jeg på TV2 serien "Svigerdatter søkes". Denne uken er det Ole Jørgen fra Skjeberg som skal finne seg en utkårede.

Dette er serien for å få god selvtillit.For det er ingen av disse damene som går under det jeg, etter å ha hengt i røykfulle guttekjellerstuer i flere år ,vil kalle ei "bra dame". Det virker som om gutter har et felles idealbilde for hvordan Dama med stor D skal se ut. Også ser jeg på dette programmet, der ingen av dem der damer med liten d en gang. Ikke det at jeg mener at alle kan være blomster, men det er en bemerkelsesverdig forskjell på deltagerne der og i andre sjekkeprogrammer.

Det er på en måte arbeiderklassens "Ungkaren", der man får hjemmelagde kaker i stedet for gourmetmiddager, der man er på gutterommet i stedet for fancy helikopterturer og man drar på campingtur i stedet for til Paris. Merkelig konsept. Og ikke minst har vi svigermor der da. Hvem er det som vil ha en gutt som er så veldig styrt av mora si da?

Nei, da sitter jeg heller her i sofaen min og blomstrer. Med et selvbilde som sier at jeg nok i alle fall hadde hatt en sjanse til å være med i "Svigerdatter søkes". Og håper min McDreamy kommer hit og ringer på døren.

Blek, men fattet?

2007-01-15T21:34:00.000+01:00

Etter 2 x 45 minutter med bedriftsøkonomi har jeg nesten gitt opp. Selv om han læreren sa det var det verste man kunne gjøre. So? Han liker jo sikkert faget sitt da... Og prøver å piffe seg opp for oss med cordfløyelsbukser, naglebelte, ullsokker og ødelagte sandaler.

For det første har vi forelesning sammen med første året reiseliv. Nå er det feil å dømme alle under en kam, men her har vi virkelig brukt samme kam. For disse kaklehønsene av en annen dimensjon prøver å innføre uniform med mange identiske hårsveiser. Og ikke minst med rouge. Stadig tilbakevendende rouge. Jeg er så lei av rouge! Har alltid hørt at trikset når man sminker seg er å ikke se sminket ut. Men nå ser det ut som om det er skikkelig stas å ha mest mulig røde eplekinn, gjerne med et par cm tjukt lag med foundationsparkel under. Jeg lurer på om disse jentene ikke har speil hjemme jeg? Rouge er for å få litt frisk farge i kinnene når du føler deg blek, ikke for å se ut som ut du har blitt stekt på 200 grader i en halv time. I bli låk.

Men det var bed.øk ja. I dag snakket læreren om hva regnskap er. Noen sa budsjett. Da lo han litt, og sa at det var det motsatte - og vi noterte flittig. Man kan si vi starter under skrætsj. Enda fattet, men dette faget kommer til å gjøre meg fargeløs og blek, kanskje jeg skal kjøpe meg en bøtte med rouge?

Rent og pent

2007-01-14T01:38:00.000+01:00

Det er ikke noe som er mer stas enn å legge seg i en seng med rene sengeklær, på et rent rom, være nydusja, nyinnsmurt i body lotion fra topp til tå med nybarberte legger. Da føler jeg meg som prinsessa både med og uten erten. Det er nesten som å være på hotell hjemme hos seg selv.

Det er bare en ting som er så synd. Det går bra en dag. Neste morgen våkner man av at hybelkaniner prikker deg på skuldra, og klærne som du kler av deg klatrer opp i en haug i stolen igjen. Blant klærne i skapet har det pågått integrering av beste sort - alle plagg er venner med alle og ligger hulter til bulter(merklig uttrykk forresten...) Senga blir fint og pliktoppfyllende redd opp en gang.

Det eneste som ligger like i ro er stablene med skolebøker.

Godt alt er ved det samme.

Suspekte julegaver

2007-01-05T03:05:00.000+01:00

Takk for julegavene alle sammen! Jeg ble glad for alt jeg fikk, så ikke ta ille opp noe av det jeg skriver her under. Dette er satt på spissen, og kommer usensurert fra min paranoide hjerne.

Men likevel, jeg tar nå alt som et hint jeg da. For når man skal gi bort noe til en person så prøver man jo å få det til å passe, ikke sant? En kort oppsummering over noe av det nissen hadde med til meg i år.

Penger - det er jo alltid greit, og det hintet tar jeg. For jeg er jo alltid blakk. Merkelig hvordan noen klarer å ha penger hle tida, mens vi andre bare ser på fluene som flyr ut av lommeboka. Av den grunn har jeg nå en edderkopp (i plast) i lommeboka mi som kan gjøre kål på disse fluene.

Sokker - SEKS PAR SOKKER! Her begynte jeg virkelig å lure. Jeg er motstander av vintersko, og synes det er virkelig noe herk. Gleder meg til det blir sandalføre hele året. Men jeg tar hintet når jeg får så mange par med sokker til jul. På den positive siden, med så mange sokker kommer jeg ikke til å bli kald når jeg tusler rundt i anti-vinterskoene mine.

Tøfler og gummisko -mer fottøy. Denne gangen filttøfler og knallgule Crocs som kom min veg. Begge bra julegaver, men samtidig er dette også et hint om at folk følger med på mitt fottøy.

Såpe, krem, parfyme, håndklær +++ - lukter jeg vondt? Ser jeg ustelt ut? Jeg bare spør...

Sitteunderlag i ull - gange 2. Jeg som går på tur i moder jords vakre natur sånn ca en gang i tiåret trenger virkelig to sitteunderlag. Jeg ser hintet, kom deg ut i frisk luft. Samtidig fikk jeg et tips her om dagen om at de kan brukes i stoler, bilseter o.l. også. God plan!

Avisabonnement - er jeg ikke bevisst nok på hva som skjer rundt meg? Jeg, sladderdronninga? Jaja, det er kanskje andre ting som betyr noe også ... har jeg hørt da

Kopper + kaffe og kaffekanne - den var vel ironisk? For er det noe jeg gjør så er det å drikke mye kaffe. Men man sliter jo også ut en del krus på den måten.

Den store klemmeboken og en sexbok for moderne kvinner - greit,greit,greit. Jeg har vært singel hele mitt liv, og jeg skulle snart vært på grensen til panikk. I allefall mener andre det. Jeg skal advare/trøste dere med at disse bøkene er lest fra perm til perm. Så man kan jo håpe på et bedre nyår kanskje?

Jeg kommer dette året til å være velopplyst, godt skodd og velstelt - klar til kaffedrikking (gjerne ute) og klemming på ukjente manneindivid. I allefall hvis man skal følge gavehintene. Og det skal man. Og jula varer helt til påske...

Unnskyld meg, Bob Geldof?

2006-12-13T15:12:00.000+01:00

I din sang "Do They Know It's Christmas" - Live Aid 1984 forekommer denne frasen:

"And there won't be snow in Africa this Christmas time
The greatest gift they'll get this year is life"

Jeg bare lurer på et par ting i den forbindelse:

- vet du om mange steder i Afrika som det noen gang har vært snø i julen?
- er det da klimaendringer som gjør at Afrika får vår julesnø?
- har du noen værmeldinger som kan bekrefte det du her sier?
- er Afrika et land eller en verdensdel?
- det trengs vel strengt tatt i flere mennesker når det allerede er overbefolket?
- og de som er født har jo allerede et liv, eller hva?
- i alle tilfeller, er det du som skal gi dem liv?
- er det ikke litt stusselig å bare få liv til jul, tenk om hun ikke vil bli gitt bort?

Du synger også at vi skal

"Feed the world"

Jeg har prøvd å følge dette mottoet og lagt ut både brødskiver og eple. Men jorden har ikke ville hatt noen av delene. Burde jeg prøve med julegrøt tror du?

Mvh
Undrende Astrid

Sommerlig julehandel

2006-12-09T18:24:00.000+01:00

I dag har Astrid vært i byen. Astrid har syklet til byen. På julehandel. Uten votter og uten å fryse på fingrene. Finn en feil da. Sykle på julehandel. Merkelige greier.

Og i natt gikk Astrid hjem fra det fantastiske/überkjedelige(gikk opp og ned) KPL - julebordet. Da hadde ikke Astrid på seg noen strømpebukse. Men selv da var det ikke kaldt å hjem. Merkelige greier.

Men veldig praktisk og veldig godt.

Tror kanskje at dette nye været vårt har gått til hodet på handelsstanden på Lillehammer. For der det i dag skulle blitt spilt dårlige remixer av all slags julemusikk hørte jeg - hold deg fast:

Walking on Sunshine med Katharina and The Waves

Og i morgen er det andre søndag i advent.

Strikkedamene

2006-12-08T13:52:00.000+01:00

I dag har jeg vært en snartur innom eksamensverdenen. Det var Ex.Phil eksamen jeg skulle prøve så godt jeg kunne å gjøre kål på. Men jeg måtte le. Og jeg måtte le litt til.

For i det jeg tråkker inn i eksamenslokalet kjenner jeg igjen det velkjente eksamenslukta. En eim av Elnett hårspray. For det som befant seg der inne, rent bortsett fra nervøse studenter og masse papir, var strikkedamer. Mange strikkedamer. Strikkedamene hadde pynta seg for anledningen, og hadde fiifa opp permanentkrøllene sine og lagt rød leppestift.

For dere som ikke er helt innviet i uttrykket strikkedame kan jeg fortelle at det er synonymt med eksamensvakt. Det er også det samme som en klikkedame, en snufsedame, knirkedame og en matpapirdame. Men siden videregående har eksamensvakter blitt kalt for strikkedamer.

Av de overpynta damene i dag var det ingen som strikka, men det fantes et par matpapir og kremtedamer. Strikkedamene smiler og er glade, og de tar oppgaven sin veldig på alvor.

Det jeg lurer på er hvor er det alle disse strikkedamene kommer fra? De ser ut som om de kunne ha vært søsken hele gjengen. Samme frisør, klær fra samme butikk, termos med kaffe, matpapir som kniter. Og ikke minst, samme hårspray

Olympia-Astrid

2006-12-05T00:17:00.000+01:00

Astrid har gått i OL-fella. Etter hele fire måneder på Lillehammer, har jeg nå rotet meg OL- greier. Ikke til å unngå.

Astrid har i dag blitt arrangementvert i Olympiaparken.

Det betyr at jeg skal trippe rundt med et servicevennlig smil rundt munnen, skrive heiarop, takle fulle mennesker, passe på at alle har det bra, til en hver tud vite hvor nærmeste toalett er, ha et par ekstra ullsokker på lur, hva som er den beste puben og ikke minst hva som er den korteste vegen hjem.

Det jeg også må gjøre er å prøve alt Olympiaparken tilbyr. Det vil si at jeg må lære meg teknikken til å skyte med pil og bue, kjelkehockey, curling, arrangere parallellslalom med rattkjelker, bli kjempeflink til å tenne fakler, prøve å kjøre bob, klatring, snøscooterkjøring og andre ting jeg har for vane å være skikkelig klovn på. Ikke at jeg skal lære bort alt dette, men jeg skal ha prøvd det for å kunne si hvordan det er. Det skal bli spennende!

Jeg har nå vært ansatt i snart 12 timer, og jeg har allerede vært på førstehjelpskurs og vært ute og spist pizza med jobben. Førstehjelp er skummelt altså. Men det er greit å ha fått opplæring i det da. Sånn i tilfelle jeg møter noen med hjertestans eller blødning. Da kan jeg leke superhelt.

Det bare det at jeg lurer på hvorfor den hjerteredningsdokka heter 'Little Anne' når den ser ut som en gutt?

Er det bare meg...

2006-12-05T00:09:00.000+01:00

... som tenker på Odd Kåre Rabben og nynner på 'Ei hand og holde i' når jeg blør?

Går det framover eller bakover

2006-11-30T20:36:00.000+01:00

Jeg har levd en del år. Såpass lenge at jeg sier ” I hugsa førr i tin i…”. Jeg kan huske tiden før ”nyvegen” på Lesjaskog ble åpna. (Det er nå 17 år siden). Jeg husker at Texaco bare var et lite kott og jeg husker den gamle butikken på Lesjaskog. Jeg husker gamle Café Alpin og jeg husker at lysløypa på Bjorli åpnet.

Det jeg derimot er for ung til er å huske gullalderen på diskoteket på Scala og i Heiskroa. Den tiden jeg bare har hørt om, og gjerne skulle opplevd. Da folk valfartet til Bjorli for å oppleve livet. Da Bjorli var et sted med fart og spenning, et sted som ble snakket om. Bjorli før den store satsinga kom. Bjorli før det ikke lengre var noen som ville ha besøk av festfolk. Før det ”alle” skulle ha regler på ”alt”. Jeg husker starten på Missing Link eventyret. Da det på skjærtorsdag var så fullt at man måtte bare danse på bordet, for det var fullt alle andre steder. Da man måtte bli med køen ut og inn igjen for å gå på do. Da man fremdeles fikk telefon fra folk langt unna for å høre om Missing Link var åpent.

Det som er igjen nå er hyttefolket, og flesteparten av dem er jo familiefolk. Men det må da være noen andre tilbud til folk enn frisk luft og hvit snø? Alle andre årstider er lavsesong, og jeg forventer ikke at man har et fullt tilbud på Bjorli for lokalbefolkningen. Men er det noe som skjer så kommer ofte folk fra utenom der skolebussen går også. Det er ryktet og tilbud det går på. Akkurat nå føler jeg at Bjorli snart må begynne på null igjen

Her har Wenaasgruppen brukt 40 millioner på å bygge en stor, flott stolheis på Bjorli. Wenaas eier også det som på Bjorli og omegn på kalt ”Hotellet”. Det som lenge var Bjorlis eneste utested, og plassen der alle gikk. Der det var levende musikk nesten alle helger, og der man minst en gang i året hadde et stort, norsk navn til å opptre. ”Hotellet” ble bygd først på 80-tallet og var da tidsriktig og nyskapende. Det er bare det at ”Hotellet” ikke har blitt gjort noe særlig med siden åpningsdagen, og det er nå alt annet enn tidriktig og nyskapende. Det er derimot ikke dette som er hovedproblemet for folk som kommer til Bjorli for å ha det morsomt. Folk som har leid seg inn der henger nok med hodet over det stusselige hotellet. For folk som vil ha det morsomt er problemet at det aldri er åpent. Og Missing Link æraen er over. Det man kan se på som morsomt er jo at her bygger Wenaas stolheis til den store gullmedalje, men derimot bruker de ikke en krone på hotellet sitt. Denne murklossen forfaller, og det er ingen som vil bo der for å stå på ski. Ny heis, gammelt hotell. Finn en feil.

Berg Jacobsen gruppen har satset stort med utbygging rundt Bjorligard. Store flotte bygg, flott aktivitetssenter og hotell. Tidligere Scala har ikke sitt gamle rykte. ’Bra’ sier vel noen, men det er heller ikke noe som får folk til å reise dit. Selv om man her er mye bedre på å ta initiativ til å arrangere helgeeventer som "Oktoberfest" og lignende, så ligger også Bjorligard ”livløs” store deler av året. Det er ikke noe som trekker folk hit heller.

Nå tenker kanskje folk, ”Jasså du, så du sutrer over at det lengre ikke finnes et sted som du kan drikke deg full og feste på. Det er ikke synd på deg”. Og ja, det er jo på en måte det jeg gjør. Men det er ikke det som er mitt hovedpoeng. Jeg mener at de som driver steder på Bjorli må være sitt ansvar bevisst. Jeg mener, og vil ikke, at det skal bli helt Texas og lovløse tilstander på Bjorli. Jeg mener at man må skape liv! Liv skaper røre og røre skaper publisitet. Og liv kan man også lage uten alkohol og fest. Det gir igjen folk til Bjorli, som igjen gir penger – og mer liv på Bjorli. Bjorli hadde en gang et rykte, det hadde noe som gjorde at folk tok turen dit. Dette ryktet er i ferd med å forandre seg, det er ikke lengre noe vits å reise til Bjorli – der skjer det jo ikke noe likevel. Dette kan man allerede se altfor godt. Tidligere kunne man alltid treffe folk ute på Bjorli på fredag og lørdag, nå føler du deg ensom. Ja, hvis det er noen pub åpen da. Her må likevel vi som bygdefolk rise oss selv litt på egen bak. For selv om det er åpent, så er det sjelden man treffer mange lokale helter ute.

Og det er ikke bare Wenaasgruppen som skyter seg selv i leggen. Det er tydelig at de som har noe å gjøre med styre og stell på Bjorli gikk på skole lenge før Reform 97 ble innført. Reform 87 også, for den del. For her er det jammen ikke mange som har lært noe om samarbeid. Det viktige på Bjorli er å finne seg ei glo og starte for seg selv. Så er det om å gjøre å blåse på denne gloa for å se om den kan overleve, noen ganger prøver man å kaste på litt ved på bålet. Noen ganger brenner det, andre ganger er det for våt ved. Men det er ingen som har tenkt tanken på å samle sammen noen glør for å lage et bål. Med det mener jeg – legg først sammen potensialet før, så kan man finne noe å konkurrere om. Her er vel uttrykket ”Mange bekker små, gjør en stor å” passende. Det handler om å skape opplevelser, det å gi folk et inntrykk som de husker, et minne for livet. Det holder ikke lengre å selge folk en sengeplass og litt mat, det er ikke det som trekker. Folk må føle seg litt spesielle og verdsatte, og føle at det ha gjort noe nytt. På Bjorli ligger mange muligheter rett utenfor døra, man må bare hjelpe folk å benytte seg av alt som Bjorli kan by på.

For å komme fram til det som er utgangspunktet for all denne frustrasjonen. Det er bare ett sted på Bjorli som kommer til å være åpent på nyttårsaften. Bjorli, som lenge har vært et sted som folk reiser til for å feire nyttår. Stedet der for samles til rakettoppskyting i skiheisen og for å se neste årstall bli tent i fakler. Bjorli kommer til å ligge tilnærmet brakk i år. På grunn av plassen er det heller ikke så mange som kan komme inn på Ruggen som er åpent. Selv om det i det senere år har vært en nedgang i antall mennesker som kommer til Bjorli på nyttårsaften er ikke dette en grunn til å stenge. Det burde heller være en grunn til å satse ekstra for å jobbe seg oppover igjen.

Tenker du nå: ”Hvorfor gjør du ikke noe med dette selv da, hvis du er så veldig irritert?” Jo, mer enn gjerne. Det er bare en ting alle disse har som jeg ikke har. Det er penger. Skal man satse må man ha penger, sånn er det i denne verden. Det hjelper ikke samme hvor mye du brenner for en ting når man ikke har penger til det. Derfor ber jeg innstendig om, ikke ødelegg Bjorlis rykte nå. Det kommer folk etter dere som gjerne har lyst til å gjøre Bjorli til noe mer enn det det er i dag. Derfor ber jeg dere om å se ut og fram, utviklingen kommer ikke av seg selv. For å tjene penger bør det også være satsing. Her appellerer jeg også til bygdefolket, som snart må se annet en traktor og snøfres og satse i sin egen bygd. Hvis man satser sammen så blir dette bra det!

Fotproblemer

2006-11-20T01:36:00.000+01:00

I det siste har jeg hatt store forproblemer, det er nesten så jeg lurer på om jeg ikke skal kutte dem av først som sist.

Fotproblem 1

På torsdag kunne 1. år KPL gå i gang med arrangering av Lillehammers første Kulturnatt. Det var bare det at det ikke akkurat var vær som fristet folk til å være ute. Jeg hadde kledd godt på meg med både ullsokker og stilongs, og hadde fått sendt sko fra hjemme for anledningen. Men det var disse som første problemene med seg. Egentlig gode sko, men når jeg kom fram til sentrum kunne jeg allerede merke at hælen min gjorde vondt. De eneste vanntette skoene jeg har, ødela jeg hælen på ved sånn cirka første gangs bruk. Men det har ikke gjort så mye. Helt inntil da. Mitt hovedfabelaktige innslag på denne kulturnatta var en lokalhistorisk vandring. Jeg bega meg mot Lilletorget, hvor jeg skulle befinne meg med min flotte vandringsplakat. På vegen dit gikk det hull på gnagsåret, og jeg måtte bite i sitronen. Inn på Euro Sko for å spørre etter det billigste og mest vanntette de hadde. Fem minutter senere var jeg den stolte eier av et par cherox, så jeg kunne plaske i sølepyttene på tur over plassen. I det jeg sto og ventet på guiden fant jeg ut at jeg skulle hatt parkdress også. For når det drypper av lua di og den vanntette jakka di begynner å gi etter - det er da noen sier at du føler at du lever. Jeg følte mer at jeg var på tur til å dø. Ihvertfall etter at alle de tre andre som ville være med på vandringen møtte opp, og vi kunne toge oss avgårde. Men de som var med var fornøyde da.

Ellers gikk kulturnatt veldig bra. Fulle hus på alle inne arrangement, og vi fikk sjampis når vi var ferdige. Etter at jeg og cheroxene mine hadde leid sykkelen min som hadde vært på ferie i byen en måned hjem, kunne jeg endelig finne puta klokka halv seks.

Fotproblem 2

Med torsdagens gnagsår opplevelse som levende bevis på venstre hæl, burde jeg i grunnen ha lært. At jeg heller ikke er noen ekspert i å bevege mer lengre distanser på høyhælte sko burde jeg også ha husker på. Men neida, her hadde jeg jo kjøpt meg nye klær og da må man jo også ha høye hæler til. Med lånte sko dro Astrid på vorspiel. Dette gikk jo bra, for jeg satt jo mest i ro. Helt til jeg kom på Brenneriet. Da merket jeg at beina mine allerede hadde fått nok av de derre hælene. Så jeg måtte ta dansepauser, for jeg flink til å se stilig ut når jeg sitter med høye hæler. Etter å ha snakket med noen svenske ski-instruktører og "called a nordlending bluff" ville Cathrine gå hjem. Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg ville vente til Renate var ferdig på jobb for å få skyss hjem. Men brått skulle jeg være med å gå. Det er jo ikke langt i det hele tatt, og etter å ha vurdert taxikøen fant jeg ut at jeg hadde nådd å gå fra byen og hjem tre ganger før det var min tur. Men det tok ikke mange meterene til før jeg tok en ny bestemmelse. Her var det bedre å gå uten sko. Så Astrid tråkket seg hjemover med skoene i hånda, den 18. november midt på natta. Problemet var ikke at det var så kaldt, men som de der småsteinene stikker i foten da gitt! Etter mye sutring så kom jeg meg endelig hjem og fikk stukket beina i dusjen. Har ikke blitt forkjølet som jeg trodde - men jeg har såre bein. Og gnagsår.

Vikitg oppdrag utført

2006-11-16T00:25:00.000+01:00

To fruer av Dølaringen har i dag utført et viktig oppdrag. Utstyrt med SOPP sin bil med kassettspiller og smurfene på full guffe, satte vi nesen mot Oslo. Ja, tenk det. Hovedstaden på en onsdag. Etterhvert ble Renate lei av Astrid sin smurfekassett, og vi ville prøve radioen. Sistnevnte fungerte bare ti sekunder med 3 mils mellomrom, nok til å starte allsang. Ellers brukte vi tiden på å leke rimeleken og synge halve sanger.

Oppdraget som skulle utføres var at vi skulle hente to skulpturer til Kulturnatt. Det vi visste før vi ankom Prinsens gt 6, var at de var tunge og skulle ligne på peniser. Vi vrengte bilen spent opp på fortauet, belagelig nok utenfor Duo... Og hva fikk vi se? To 1,40 høye, 80 kilo tunge betongting. Som hver var verdt 16 000 kroner. Kunsteren var veldig trivelig, men han var veldig bekymret for å sende dem fra seg. De var en del av hans vesen må vite. Etter å ha pakket dem inn i plast, tepper og isopor kunne vi reise fra der med "Påle nr. 1" og "Påle nr. 2" til en samlet verdi av 32 000 i bilen. Eller akkurat det kan jo diskuteres, det kan hende det er jeg som har en dårlig fert av kunst. Men jeg hadde ikke villet henge jakka mi på den en gang.

Det kan sies at vi lo en del etter at vi hadde smilt og sagt farvel til kunsteren. Makan til misbruk av tid er det lenge siden jeg har vært borti. Hvis du hadde gitt meg en time eller to skulle jeg fått det til like bra. Kanskje det er det jeg skal gjøre for å spe på studentøkonomien? Lage ting i betong og selge det for mange penger.

Vi fant ut at et godt sted å spise på var IKEA, da kunne vi jo bruke litt penger når vi først var i gang. Brukte litt lengre tid enn forventet, siden noen(kremt) gikk seg litt vill. De hadde heller ikke det jeg skulle ha, så jeg gikk fra der med bare tøys og tull. Lurte meg for penger gjorde de. Makan.

Nå er i allefall "Påle nr. 1" og "Påle nr. 2" kommet godt i isoporsengen sin i en garasje. Og kanskje dagens cargo-woman skal gjøre det samme? Du får si fra hvis det er noe av verdi du skulle ha fraktet et sted, akkompagnert til allsang av halve sanger.

O jul med din guffe

2006-11-15T13:48:00.000+01:00

Det er enda over en måned til kirkeklokkene skal ringe inn en ny jul. Min tjuetredje i rekken. Noe som i grunnen skal tilsi at jeg burde være nokså vant til den mest tradsjonsbefengte høytiden vi har. Og jeg er jo vant til den, jøsses, den kommer jo hvert år. Det er bare det at jeg ikke ser fram til den. Dette fordi den jo må planlegges ned til hver minste detalj. Først må man jo bestemme seg for hva man egentlig feirer jul for. Er det "På låven sitter NISSEN", "Et BARN er født i Betlehem" eller "Du grønne glitrende TRE god dag". Bare dette kan gjøre meg forvirret, men jeg har bestemt meg at dette blir for mye å ta stilling til i år. For det er plenty med andre ting man må bestemme seg for.

For det første må man jo bestemme seg for HVOR man vil jobbe i jula. For jobbe må man jo. Eller, ikke må som i at det er ulovig å la være. Men må som i at det er forventet, og at det er jo greit å ha de ekstra pengene etter jul.

Når man har bestemt seg for hvor man vil jobbe i jula, så må man bestemme seg for NÅR man skal jobbe. Og det er ikke noen enkel sak, for da er jo alle andre som vil jobbe hjemme også. Også må man jo se at dette går opp med alle fester man vil på, fester og sammenkomster man må på og ellers andre ting som blir sett på som tradisjoner av mer eller mindre positiv sort.

I år er det da en ny hindring. Den tradisjonsrike 5.dags festen som hvert år forgår på Fjellnær samfunnshus (aka: gymsalen) er avlyst. Eller man er enda ikke helt sikre da, for det kan jo hende at de er ferdige med å pusse opp. Dette gir meg skuffelse, håp og frustrasjon på en gang. Som et dårlig kinderegg. Hadde det nå enda kommet noe klart svar, så hadde man visst om kan kunne planlegge noe annet den kvelden. Men det får man jo ikke vite før det nesten er for seint å planlegge noe.

Også har vi nyttårsaften da. Da har hele Bjorli bestemt seg for å være stengt. Bjorlistuene og Ruggen er tilbudet, men det er da begrenset hvor mange man får plass til der også. Hurra for Bjorli. Nei, nyttårsaften gidder vi ikke ha åpent. Så da må man legge planer for nyttårsaften også, pluss at man som diskoperatør på Hydro Yexaco Bjorli må forvente en kjeft siden alt som skjer eller ikke skjer på Bjorli er vår feil.

Jeg tipper flittig Lotto i håp om å vinne nok penger til en sydentur i jula.

Muskelkvinnen Astrid

2006-11-10T00:07:00.000+01:00

I dag har det vært en stor dag i Astrids liv. Det har skjedd noe som ikke har skjedd siden sikkert videregående. Det er nok mange ting som folk tenker dette kan være, så dette er en sensasjon. Etter å ha drukket masse kaffe med Linda og fortalt fyllehistorier med RevyIngunn tok Mari med Astrid ned i kjelleren på skolen. Og hva skulle de der?

Astrid har vært på TRENING

Du leste riktig, sofagrisen Astrid har vært i fysisk aktivitet helt på eget initiativ. (Nesten da) 'Og så?' tenker du kanskje? Folk er da på trening her i verden hver dag? Kanskje opp til flere ganger for dagen til og med. Men i Astrids verden var dette noe nytt og spennende, en sånn nesten once in a lifetime ting. Derfor må det dokumenteres.

Jeg beveget meg inn det ukjente universet og hadde med en gang mest lyst til å gå ut samme vegen som jeg kom. For der var det jammen meg mange innbitte, spreke fjes. Hvorfor skal folk se så innmari sure ut når de trener egentlig? Jeg følte meg som en elefant som hadde rømt fra en dyrepark, men Mari fikk lurt meg opp på en sånn treningsnyvinning av en stepmaskin, trykket på noen knapper og satt meg i gang. Midt i programmet oppdaget min personlige trener at jeg gikk baklengs, og fikk satt meg inn på rett veg. Romaskinen sto for tur, og jeg som har et søskenbarn som er verdensmester i denslags mente at jeg måtte da ha anlegg for sånt. Jeg har også en rotur på Lesjaskogsvatnet i sommer godt i minne(det har vel Gunni og Guro også kanskje??) Og det gikk da over all forventning dette, skal ikke se bort i fra at det blir flere verdensmestere i slekta.

Etter noen sånne morsomme klemme inn og presse ut maskiner fikk jeg se en som satt og dro i en sånn vektting som man skal dra ned. Han så ut som om han strevde og sleit med dette, men fikk det nå til et par ganger. Av ren nysgjerrighet og uvitenhet måtte dages treningschampion bort for å prøve. Og tror du jammen ikke at dette var lett, nesten lettere enn luft! Jeg fikk til det man skulle gjøre lett som en plett, og denne karen gikk fra der med såret manndom. Og jeg gikk fra der med et forbedret selvbilde. Derav navnet muskelkvinnen.

Så har jeg prøvd dette også. Nesten som strikkhopping nesten.

Ka fan e vitsen?

2006-11-08T19:28:00.000+01:00

I dag oppdaget jeg en gammel glede for fullt. For hva er vel mer spennede enn å sende lapper i timen? Ikke bare en lapp med en kort beskjed, men en hel tullesamtale på penn og papir. Det man kan kalle gamledagers MSN. Gleden over å klare å administrere flere lappesamtaler på en gang, og passe på å sende dem akkurat i det læreren (eller foreleseren som det egentlig heter her) snur ryggen til. Dette er virkelig en kunst. Og det er mye bedre enn alle disse nymotes chattegreiene.

Etter å ha nyoppdaget denne gamle oppfinnelsen taslet jeg glad og fornøyd opp i kantian. Der så det ut som om det snart skulle bli krig, for makan til kø har jeg aldri sett der før. Etter å ha bestemt meg for å stå høggende i ro midt i kantina til det verste var over (dette vil si at jeg sto plassert sånn at folk måtte riste på hodet å gå rundt), fikk jeg endelig grabbet tak i noe som vat etandes. Disse kursmenneskene hadde bare spist nesten all maten. Jeg stilte meg i kø med knekkebrødene mine, og kom her mellom to damer som tydeligvis var på det samme kurset. Disse damene diskuterer en overskrift på forsiden av Dagbladet da gullkornet kommer:

'What's the point,lissom?'

Jeg ble helt paff. Og dette fra en dame som ser ut som hun snart skal bikke 50, og knapt har sett noe annet enn kaffe og Prince i hele sitt liv (red.anm: jada, jeg vet det. Men jeg er ikke 50 enda) Damen forlot køen, mens jeg ble stående igjen med haka på knærne. Jeg hadde forventet denne kommentaren fra ei jente på 14, men ikke fra ei på 50. Eller kanskje det er når man blir 50 man begynner å bruke det? Det er ikke et av mine mest brukte uttrykk i hvertfall.

Noen som har noen timer til overs?

2006-10-24T02:50:00.000+02:00

På togturen hjem fra Oslobyen forrige søndag fikk jeg egentlig mest lyst til å snu. For etter å ha koblet helt ut et par dager, kom jeg på hvilket helvete som ventet meg.

Kort oppsummert:

Mandag- var det først møte i utegruppa til Kulturnatt. Et prosjekt som jeg får helt kulturfnatt av, makan altså! Så var det å begynne med gruppeoppgave i fjernsynsanalyse om sympatistruktur. Hvis du tenker 'hæ?' nå, så kan jeg fortelle deg at det gjorde jeg også på mandag. Så man kan si at jeg klødde nesten hull i topplokket mitt for å finne ut hva dette her var for noe. Om kvelden kom heldigvis Torstein innom på kaffe, sånn at jeg hadde en unnskyldning for å bake kake. Goody!

Tirdag- var det tidlig opp for jobbe med oppgaven. Det var jo bare et døgn til vi skulle levere, og vi hadde enda ikke skrevet et ord av de elleve sidene. Fram til lunsj hadde vi stort sett ikke gjort annet enn å tenge kruseduller her og der, så da måtte vi spise altså -før vi kom oss noe videre. Så var det jo et evigvarende oppsummeringsmøte for Kulturnatt, så det ble gjort pent lite kan man si.Det ble avtalt at vi skulle møtes i Dølaringen Casaplaza klokken 22(!) når Dyveke og Renate var ferdige på jobb. En god grunn for meg til å lage muffins. Sånn rundt elleve var vi i gang, da hadde vi slettet det jeg og Cathrine hadde skrevet på skolen. Moro. Oppstarten gikk treigt, og Renate fant ut at her var det bare en ting å gjøre. Drikke kaffe og Baileys. Og det ble det. Dette i samband med at vi sang Singstar og jeg introduserte dem for good,old Vassendgutane. Klokka fire hadde jeg sovnet opp til flere ganger, så jeg fant ut at jeg skulle se om dyna mi fortsatt bodde her eller om den hadde flytta ut. Den var der, men jeg fikk ikke kost med den så lenge for jeg måtte opp igjen åtte. Den flytter sikkert snart ut...

Onsdag- altså opp åtte for å komme oss på skolen for å skrive ferdig oppgaven til kl 12.00. Man kan si det sånn at vi fikk virkelig føle på kroppen hva en deadline er for noe. For tre på tolv rablet jeg ned en konklusjon, uten å ha lest oppgaven, og vi var ferdige til tolv. Smart som jeg er hadde jeg da satt meg opp på "vaktliste'' på Kulturnattkontoret, for å ringe rundt til alle rektorene i Lillehammer. Morsomt, eller... nei, kanskje ikke? Vel hjemme var det bare å sette i gang med å rydde opp etter oppgaveskrivingen dagen før. Hvis man skulle se på rotet så kunne man tro at det var mer Baileys i omløp enn det var i virkeligheten, for det var rot og muffinspapir stort sett overalt. Når jeg trodde at dagen min ikke kunne blir så mye verre, titter jeg ut vinduet. Og hva er det jeg ser?? Snø! Jeg åpnet verandadøren og kunne fysisk både se og kjenne at her dekte verden seg med snø. Snø = vinter og vinter = Astrid lei seg. Greit nok når den først ligger der, men den første snøen er helt forferdelig deprimerende. Jeg hadde mest lyst til å finne meg et pledd, men den gang ei. Her måtte jeg på skolen for å være med på revy kick-off. Med Renates uggs som varmeskjold rundt føttene sutret jeg meg avgårde. Heldigvis var den kick off'en mer moro enn jeg hadde trodd. Også hadde de bamsemums:) Men det var like mye snø når jeg kom ut igjen... Oh no..

Torsdag - Denne morgenen var det klart for kreativitetsseminar i Stig og Stein metoden. Vi hadde alle gledet oss, og vi bel alle litt skuffet når vi ikke så snurten av Stig. I stedet var det fire lærere fra HiL som skulle prøve dette for første gang. Det gikk ikke helt som smurt kan man si... Det hadde også sneket seg inn noen reiselivsbedrevitere av verste sort blant oss KPL'ere. Makan altså! Vi hadde vært gjennom denne metoden før med Anders, ikke at det var så veldig mye bedre da... Etter kurset var det billettmøte i Kuturfnatt før det bar opp til Mari for å skrive æsj.fill. ch1crp2ch2ph2cr2C - jeg regner med at det ikke sier så mye for noen? Nei akkurat. Det gjorde det heller ikke for Mari og meg. Dette som skulle være fort gjort ble da til en aæjfillmaraton der vi klødde oss i hodet over relevans, holdbarhet, contra og pro argumenter. Og til mer vi klødde, til verre ble det. Klokken 0500. fant vi ut at æsjfill bare fikk være æsjfill og sovna. Vi skulle tross alt være kreative igjen klokken 0900. Hurra!

Fredag - etter tre timers velfortjent søvn var klokka åtte, enten jeg ville eller ei. Mari hadde sitt svare strev med å få liv i den snorkende, slaggende skikkelsen på feltseng(les:meg) men etter å ha tørket av både slagg og sminke fra i går var vi på veg ned på skolen for å være kreative. Renate hadde tatt med skift til meg sånn at jeg slapp å gå rundt og lukte gymsokk. Jeg bare så sånn ut i ansiktet. Ellers må jeg si at jeg ikke husker stort mer av kurset denne dagen, bortsett fra at det inneholdt mange lister. Jeg lagde også en sang om den fiktive rasteplassen StorkvHiL til framleggingen som gjorde alle de andre gruppene missunnelige. Synd for dem, bra for oss. Vi vant. Etter å ha gjort en siste finish på æsjfillen, kunne jeg reise hjem til Elghuset. Og det var klart for the ulimate TV-night. Jeg mekka meg tidenes 80-talls pizza og hadde hamstra masse godis. Flickorna hadde også satset på godishamsting - og Bridget Jones Dagbok surret og gikk. '' I love you just the way you are'' - fy, flate Bridget - du er heldig altså! Og to'ern (filmen altså...) er jo ikke akkurat dårlig den heller. Klokka tre tusla jeg meg i seng, etter å ha sovet tre timer og fem minutter - merkelig hvor lenge man klarer å holde seg oppe med godt selskap, Mr.Darcy

Lørdag - var det gjennomgang av eksamenen vår som vi lagde på tur til skolen. Ikke akkurat den verste eksamenen som jeg har vært borti. Renata og jeg var på polferd og ikke minst på Bøndenes hus for å spise lunk. Det var lunken sin det! Også hadde noen hatt zalo i en fontene, så vi hadde masse moto med det. Jeg skal ha en såpeboblefontene i hagen min når jeg blir stor. Sånn er det med den saken. Vel hjemme fikk jeg besøk av Ole og Jon og jeg våknet ikke før klokka 2000. Dumt tidspunkt siden jeg da skulle ha vært på vors. Men når man ser resultatet så kan man vel si at det vat like bra at jeg forsov meg til vors. Denne kvelden var det nemlig klart for Ølfest på Bingo'n. Rairai! Klokka 2200 trilla jeg og sykkelen klirrende inn foran huset til Kristin. Øl og Jäger ble fortært for vi gikk til en vors med befalselever fra Jørstadmoen. De spilte Vassendgutane, og allerede der kom min harryside luskende fram. Ellers greide jeg å lure en til å tro at jeg hadde vært i militæret, og er fornøyd med det. Bingo'n venta - med trubadur, parkbord, øl og allsang. Vi rødsort uniformerte jentene var ikke harde å be når det gjelder å danse på bordet til "Rumpa mi"- eller sørge for pauseunderholdning på scena. Her greide jeg å lure ei fra Bergen til å tro at jeg også var fra Bergen, morsomt! Vi sjangla oss bortover mot Brenneriet, etter å ha vært innom der det var vors, for å ta noen shots til. Som om det var nødvendig. Sveiseblind og med gelebein nådde vi fram til Carls Bar. Leni på jobb hadde nok å le av for å si det sånn. Jeg fant meg en god dansepartner i en hjertepute og gikk meg etterpå bort mellom Carls og Brenneriet. For dere som ikke vet hvor det er, kan jeg fortelle at vi snakker om ca. 20 meter. Etterhvert havnet jeg inne på Nikkers. Jeg var egentlig inne for å gå på do, men på tur ut glemte jeg at jeg var på tur ut. Plustelig hadde jeg kjøpt meg mer øl. Og like plutselig var det en nærgående kar der som sa han kom fra Lichtenstein. Jeg hadde reaksjonsevne som en lam skilpadde, og hadde store problem med å komme meg unna denne karen. Hva gjør en fra Lichtenstein på Lillehammer liksom? Denne karen ville gjerne ha meg med til sitt hotell, noe jeg greide å la være. Men jeg brukte sikkert et kvarter på å komme meg ut igjen. Godt å vite at fornuften fungerer selv i en sånn tilstand. Turen hjem var interessant, vi plukket opp DDE-hitsene fra før om kvelden, stjal aviser og sparket i lysstolper.

Søndag - storfornøyd med å våkne i min egen seng og storfornøyd med at Anita og Renate hadde rydda kåken. Ellers skjedde det fint lite på søndag. Annet enn at jeg sov litt mer, og så på TV. Men det må være lov til å ha en daff avslutning på en sånn uke, eller hva?

Og neste uke blir like ille.

Bonde i byen

2006-10-16T00:41:00.000+02:00

Når man studerer er det viktig å legge turer utenom studiestedet for å hente inspirasjon. Og på alle studier jeg har gått på har vi vært på studietur. Og hvert år er det utflukt helt til storbyen - Oslo.

Det er rett tilbake til barneskolemodus med en gang. Vi er 30 stykker som vandrer i flokk, der alle følger etter læreren som vet hvor vi skal. Vi fniser og peker, og går midt i veien sånn som det passer seg når man er på klassetur. Jeg sørget også for å holde oppe tradisjonen med å passe på at alle ble telt opp når vi kom til et sted og når vi skulle gå igjen. Når vi spiser tar vi ca en hel restaurant, og vi har alltids noen som går seg bort. Jeg prøvde en stund å sitte på trikken og late som jeg ikke tilhørte denne gruppen, dette fordi vi var tilbake på ungdomsskolestadiet der det stort sett var obskøne temaer som ble diskutert. Planen min med å se ut som jeg var en hvilken som helt osloborger virket helt fint til vi måtte begynner å rope ut "Møtes kvart på seks, er det greit for alle ? - Da går vi av her alle samme" Du kan si at miss undercover ganske kjapt kom på overflaten igjen...

Vi gjorde mange interessante ting, og jeg ble enda bedre kjent med 13 trikken min. Denne gangen våget jeg meg også utenfor dens område. Vi var på Black Box teateret først på torsdag, sikkert interessant - men jeg var litt for trøtt til å fokusere på noe som helst. Deretter vandret vi i flokk og følge mot 13 trikkens holdeplass for å komme oss til Jar. På Jar var den en gjeng målrettede studenter uten mål, men med masse mening, som gikk av trikken. Vi gikk i en retning,selv om ikke hadde peiling på om det var denne vegen vi skulle gå for å komme til Norsk Film. Etter at vi hadde spurt en barnehage på tur og mange mammaer med barnevogner om vegen fant vi fram. På Norsk Film ble vi tatt imot av Thomas, som hadde jobbet der i 40 år. Han var nå pensjonert men var mer enn engasjert og viste oss rundt med den største glede. Denne mannen kunne alt som var verdt å kunne om norsk film, og kjente alle. Vi fikk se alt fra filmstudioer til kraner til kostymelageret (jeg fant kjolen min fra 97!), vi så kontakter snekkerverksted og dubbestudio.

Så bar det med 13-trikken tilbake til sentrum, denne gangen skulle vi til skumle Grønland. Det var som å vandre rett inn i Malaysia, og det ble nesten et sjokk for en stakkars norddøl. Grunnen til denne tvilsomme vandringen var at vi skulle konversere med forfatter og altmuligmann Are Kalvø. Morsom møring. Etter en time med Are og Dattera til Hagen bar det nok en gang opp til Løkka for forestilling på KHIO med 3.klasse på skuespiller. Jeg blir som vanlig ikke så veldig imponert, men det er nok meg det er noe feil med. For jeg hørte mange teaterkjendiser som var kjempeimponerte. Så det. Klassa drakk et par pils, ja, hver altså - før jeg trikket meg hjem til Siri.

Fredag sto jeg på scena på Rockefeller. Ikke verst,eller hva? Minuset er at dette var klokka elleve på formiddagen, at resten av klassa også var der og at det varte i ca. to minutter. Men der trenger jeg da egentlig ikke å si noe om... Vi fikk omvisning og foredrag, interessante greier. Neste punkt var da slottet på Marienlyst. NRK. Man kan si at her fikk jeg virkelig bruk for Kjendisjaktprøven min. Vi var inne i studioet til Kjempesjansen, og jeg vekslet ord med min barndomshelt - Dan Børge. Du har helt rett, Bitten. Han ser ut som er husfred. Det som er litt morsomt er at det på veggen i NRK- huset henger et bilde fra FAME, som jeg var med på i 1999. Astrid= nesten kjendis

Siri kom opp til Majorstua, for å kaffetere seg med meg før vi skulle våge oss på sjino for å se "Fritt vilt". Vi trodde at dette var kinoen som kjendisene kom til, helt til jeg et par dager etter leste at de var på Klingenberg. Det var den Kjendisjakten. Filmen var grei nok, Siri satt gjemt under jakka mens jeg lo. Og irriterte meg over logiske brister som vanlig. Med i kinobilletten var det gratis inngang og gratis drink på et utested i sentrum. Vi trasket inn døra, og dørvakten lurte på hvilket selskap vi hørte til. "Vi har vært på kino, hvis det er det du lurer på" kom det kontant fra Siri. Og inn kom vi. Etter en kjapp tur på ladies for å ta av litt klær, på med krisesminke og påplassdytting av hår var vi klare for fest. Nesten. For å si det sånn så skilte vi oss kanskje litt ut. Jeg hadde vært på farten hele dagen, og så mer ut som en dass enn det jeg bruker å gjøre til vanlig. Vi var også de eneste som hadde på oss klær med andre farger enn sort og hvitt, og jeg greide ikke å grave fram perleøredobber fra noe sted. Men vi drakk en øl og our complimentary drink før vi dro hjem. Siri skulle på jobb, og jeg skulle lade opp til en hard dag på kafé.

Jeg hadde vært lur. Trodde jeg. Med å sende melding til alle jeg kjenner i Oslo, for å si at jeg befant meg på Café Sør fra klokka 12. For det første, hvordan få Astrid et sted tidsnok. For det andre, når du har sendt sæsæmæs til så mange mennesker er det kanskje greit å få med seg telefonen? Sånn gikk det altså ikke, jeg smelte igjen døra- og lot mobilen få sove lengre enn meg for å si det sånn. Så da bare det til byen på lykke og fromme. Jeg fikk kjøpt meg kaffe og benket meg i en sofa, der det var plass til mange mennesker rundt bordet. Jeg har da mange venner må vite... Problemet var at kafeen ble stadig fullere, og jeg ble mer og mer Viggo Venneløs der jeg satt. Jeg hadde spredt ting utover så jeg ikke skulle se så ensom ut, men jeg fikk en del stygge blikk der jeg okkuperte alt for mange sitteplasser. Ikke hadde jeg klokke så jeg visste hvor lenge jeg hadde vært der, og jeg var snart gjennom Aftenposten for andre gang da Turi dukket opp. Etterhvert kom også Eli og Kari, og klokka nærmet seg to. Da fant vi ut at det var på tide å gi opp "Astrid har mange venner" prosjektet og tasse videre. Vi møtte Anette og Amelie fra fhs, og det var tyle.

Litt etter skjema ankom jeg Siris for Taco og fiksing til vi skulle ut å gjøre byen utrygg. Kristin fra KPL, Heidi fra Drama 3 og Ann Cecilie - Kristine kom også, og vi ble etterhver god i farta og virkelig gode i både tysk, svensk og dansk. Først til et fiffig sted der dodøra var ei bokhylle, som egnentlig var veldig koselig. Men vi skulle videre, med vennene til Ann Cecilie som guider. Fra Karl Johan opp til Grünerløkka bar det, men der var det brått ingensteder de ville inn på som var åpent. Etter å ha gitt en altfor full nordlending veibeskrivelse ned til Karl Johan, fant jeg meg selv forlatt i en park. Etter å ha lekt potensielt voldtektsoffer en stund, oppnådde jeg kontakt med Siri som befant seg på et grått sted(for det var ikke en brun pub heller, det var i grunnen bare grått) Etter et par øl var det nok, og vi satte snuten mot taxikø etter en kulinarisk opplevelse på Burger King. (Alt de har i disse byene, altså)

Taxikø var en morsom opplevelse. I allefall når man kommer fra et sted hvor man presenterer seg bare ved fornavn når man skal ha taxi. Vi fikk både refleks og godis, og det hele var i grunnen bare trivelig. Vi fikk også spørsmål om vi hadde sett Silje fra en forgrått frøning, noe vi riktig nok måtte si at vi ikke hadde.

Søndagen var en toge hjem dag, og da var me alle samde om at det hadde vore ein gild tur!
Thank you, Siripiri! Det va hjælma tyle å værra sjå de, og at du kje ha glømt de du ha lærd tå å tållå døl:)

(Denne bloggen er skrevet i flere omganger, sånn går det når man er så travel student som meg. Men nå er den i alle fall ferdig)

Hva er en 80-talls pizza?

2006-10-09T19:26:00.000+02:00

Mmm, pizza!
Jeg leste i et går om noen som brukte å lage seg 80- talls pizza, og lurte på hva det er. Har etter et halvt døgns tenkning kommet fram til at det nok er det som jeg kaller pizza. Bare pizza. Altså en gjærdeig med kjøttdeig i tomatsaus, og ost på toppen. Det man lagde da vi hadde bare NRK, da snowjoggs var moderne før første gang (har observert dem til salg.. skrekk og gru) - og altså før vi hadde fått ting som pepperoni, mais og andre utenlandske ting. Og før Grandis var Norges nasjonalrett. Og lenge før det var noe som hette Lørdagspizza - med copyright.

Jeg får bilder i hodet. Fra tiden før jeg likte ketchup, fordi det lignet på blod. Av familiekos til Dan Børge og LørDan. Jeg hadde fått på meg BALL- joggedressen jeg hadde arva etter de store, tøffe fetterne mine og TV-godt posen var fortært til Midt i Smørøyet. Og pizzaen (nå; 80-talls pizza) bobla i ovnen. Pappa og jeg så på Dagsrevyen med Svein Bryn, som før gikk kl 1930, og alt var klart for lørdagskos.

Gammel og grå
Og med ett føler jeg meg gammel. Veldig gammel. Jeg er det man egentlig skal kunne kalle voksen. Når jeg var liten synes jeg at alle over 15 var voksen. Og det var nokså lenge at jeg trodde at når jeg nådde den gyldne, voksne alder av 23 kom jeg til å:
- være gift
- være ferdig utdannet (lærer, ja, eller kantinedame da...)
- ha mitt eget hus
- ha min helt egen baby
- ha voksne hobbyer som sangkor eller lefsebaking

Hvis vi da tar en oppsummering etter at jeg har vært 23 i hele to måneder:
- jeg er vel det man kan kalle ekstremsingel
- jeg vet enda ikke hva jeg skal bli, men jeg jobber med å få masse studielån da
- jeg bor på hybel i et hus som er gjennomført 60-talls
- jeg har ikke sett snurten til noe baby, og vil ikke tro jeg ser noen de neste 9 mnd i hvertfall
- jeg har i grunnen ingen hobbyer, what so ever.

Kanskje det ikke skjer før man er på nippet til å bli 24 år? Det er i allefall en nokså deprimerende oppsummering vil jeg påstå, selv om dette ikke nødvendigvis er mine mål i dag. Dette året er det minst fire av mine tidligere klassekamerater som har formert seg, det er i allefall fem som har kjøpt seg et sted å bo, to har giftet seg, mange har sikkert blitt samboere og resten vet ialelfall hva de skal bli. Neida, tanken skremmer ikke den.... Jeg bare føler at jeg allerede henger lysår etter i "bli voksen" utviklingen.

Korsveg
Jeg befinner meg midt i mellom å være 18 år og å være 28 år. Midt i mellom tenåring og snart tredve. Midt i mellom en ubekymret ungdomstid der fest og bilkjøring var mest viktig og det jeg vil tro er et mer forpliktende liv som 28-åring. Og det er akkurat der jeg føler at jeg er - midt mellom fest og anvar. Så derfor gidder jeg ikke å velge, jeg regner mer at dette går av seg selv. Så det skal bli spennende å se hva som skjer når jeg skal ha en oppsummering som 28-åring. For dagens ligger nærmere 18 enn 28.

Oppskrift
Jeg er en 80-talls pizza. Jeg er tross alt født på tidlig 80-tall. Det er bare det at hittil består jeg bare av gjærdeig, mens jeg mangler topping og ost. Jeg venter på å bli en Milleniumspizza, med fancy topping.

- og bare sånn til informasjon - jeg har spist 80-talls pizza til middag/frokost/kveldsmat i dag:)

Greit,greit,greit...

2006-10-03T21:13:00.000+02:00

Jeg tar selvkritikk. Jeg vifter med det hvite flagget. Jeg løfter hendene i været og innrømmer mitt nederlag. Selv om det svir. Og jeg ikke sier meg skyldig på alle punkter.

Det er ikke sommer lengre. Med dette henviser jeg til min jubel over klimaendringer her før helga. Det er faktisk høst. Jeg har vært hjemme på vakre Lesjaskog i helga, og der var det velgid høstete med oransjefarger og dogg. Heldigvis var det ikke antydning til det uoppdragne stoffet snø, men jeg kunne tydelig se at sommeren var over. Jeg bare ville ikke innrømme det for meg selv før i dag. Det er hardt å innse at det finnes minusgrader når man har hatt sommer i over ni måneder. Martnasforkjølelsen er obligatorisk. Jeg hørte på meg selv og tok på ullsokker, hørte på mamsen og tok på ekstra genser - og hørte på pappa og ikke tok på stilongs. jeg burde kanskje også ta hintet når jeg er den eneste som går ut den 1.oktober i sandaler, eller den eneste som drikker kaffe ute i t-skjorte. Jeg tar selvkritikk.

Dermed våknet jeg i dag med en følelse av at noen har stappa en rotte i hver lunge. Og jeg blir bekymret for at min gamle venn mr. Bronkitt skal komme på besøk igjen. Klart det hadde vært bedre å ha brokitt når man har seng, dyne, te og TV. I forhold til at man er ute på haiketur i Botswana og vasse i gjørme midt på natta. Jeg bare har ikke tid til å være syk før sånn ca. til sommeren. Så nå svetter og fryser jeg om hverandre, og jeg trenger en venn! Og en "stakkars Astrid" plakat...

Jeg sier fremdeles heia klimaendringer da, jeg må bare passe på at jeg justerer meg i takt med dem.

'N lyt nå åt, gut!

2006-10-03T00:16:00.000+02:00

I helga har jeg vært på norddalens store årlige hending. Otta martnan. Jeg kjenner sommerfuglene i magen og begynner å hoppe i setet når jeg på tur nedover får se tivoliet. I år bestemte jeg meg for at jeg til neste martna skulle ta meg fri en uke, og skaffe meg ukeskort til martnan. Dette var dog på tur inn. Martnan har vært fast post på programmet så lenge jeg kan huske. Men hva skjer egentlig med martnan? Det har i alle år vært sagt at det man kan få kjøpt på martnan er "juggel og pysje". Og nå stemmer det faktisk, det er ikke annet å kjøpe en "juggel og pysje." Det ser ut som det har styrta et pakistansk passasjerfly fyllt med juggel og plagiat t-skjorter, midt i et slakteri. Hvis du ikke var under ti, eller en av 15- åringene som holdt oppe tradisjonen med ølsekk - er det ingenting å av interesse.

Min hovedgrunn til å reise på martnan i år var at jeg skulle på konsert med det derre bandet, Du vet, dessa der. De som spiller sånn morsom norsk musikk, de som kommer fra Molde og leter etter Erik Vea. Hvem er det nå igjen? Det er jo .... Di Derre der jo! (Vet at den der var litt gammel, men den er jo like morsom, ikke sant?) Vel, jeg gledet meg i allefall til å være lutter øre. Det var bare det at i år skulle martnaskomiteen gjøre alt for å unngå at det skulle bli et rettelig got, gammeldags, norddølsk fyllekalas inne på martnasplassen. Dette med tanke på Turbonegerkonserten i fjor, med den mye omtale raideren. På dette grunnlag startet Di Derre konserten samtidig med barne- TV. Vi stilte oss opp foran scenen og lurte på hva dette skulle bli for konsert. For stakkars Di Derre, det skal litt til å få trauste norddøler i stemning. For det første er det viktig å stille seg så langt borte fra scena som mulig, for kommer man for langt fram kan man jo bli kulturell og naboen kan kanskje se oss. Det er også viktig å vise at du ikke er der fordi du liker musikken. Da stiller vi oss med armene i kors og med nesen i sky, bare for å vise at dette her kan de sikkert ingenting om disse romsdølene. Å være med på allsang det er absolutt ikke aktuelt, man har da betalt inngang og trenger ikke å bidra. De eneste som var aktive på denne konserten var de før nevnte med ølsekk, som begynte å ropte etter sangen "Jenter" allerede etter første låt. Mr.Jo Nesbø himself repliserte da fint: "Har du det travelt du, eller?" - og ventet med å spille sangen.

Etter oppmodning fra arrangøren kom folk etterhvert litt lengre fram mot scena, og det begynte å rykke i føttene til folk. Om dette var rytmesans eller lengting etter lørdagspilsen, vites ikke. Det så jo bedre ut. Stort bedre publikum enn dette ble det ikke, selv om "dessa dær" prøvde så godt de kunne. Det taes også forbehold om at det var bedre lengre fram, siden alle menn over 1.90 hadde plassert seg foran meg og tok utsikten. Det var ingen som ville løfte meg opp heller. Dumminger. Det skal bli sagt at det var antydning til hopping under ekstranummeret (Eller eventuelt at folk ville holde varmen...) Konklusjon: bra band - dårlig publikum.

Etter konserten var det min tur til å føle meg høy. Som den eneste edru personen over 1.40 i kø for å kjøre "tekopper". Og det er alltid bra, ønsker meg sånn til jul. Så var det å sette snuten hjemover for å snuse etter et vorspiel.

Med tanke på det ukespasset - jeg tror jeg drøyer'n.

Heia klimaendringer!

2006-09-29T17:38:00.000+02:00

Jeg kan alldeles ikke forstå hva det er folk sutrer over.

"Klimaendringer - uh! "
"Åh nei, dette er jo det varmeste året på gud vet hvor mange hundre år"

Og så? Jeg synes det er veldig behagelig å ikke måtte føle behov for å ta på seg jakke og sokker, og snart har overlevd september 2006. Jeg synes det er veldig flott med plutselig sprutregn som man kan gå ut og danse i. Jeg synes det er fint å ikke måtte tenke på frost eller andre kalde ting.

OK, da. Så er jeg en sommerjente. Jeg har til og med nesten lært meg til å like veps. Nesten. Bare nesten. Men jeg liker dem fordi de er et tegn på at det enda ikke er kaldt og ekkelt. Jeg liker å kunne ha mulighet til å gå i kjipp-kjapper i september. Jeg liker å sitte på utekafe. Jeg liker det. Veldig.

Jeg husker da jeg var ung. Når den første snøen kom var jeg ikke til å stoppe. Her skulle det bygges og ruller og ståker og kastes. Nå liker jeg ikke den første snøen i det hele tatt. For det første så går den bort igjen etter en dag. Og da blir alt bare gråere. For det andre så er den ikke brukendes til noe som helst. Det er for lite til å stå på ski og bygge snømann, men for mye til at jeg kan gå i slippers. Jeg liker snø i tidsrommet 23.-31.12. Da er den grei. Men jeg klarte helt fint å synge glade jul i Australia også jeg. Også liker jeg snø som ligger helt i ro. Da er den fin å se på. Så så lenge jeg sllipper å være borti den uten å ha valgt det selv. Snø i bevegelse er noe herk. Det virker som om snøen har en helt utrilig evne til å formere seg, og da spesielt på biler, veger og lignende som helst skulle vært uten.

Greit. polene smelter. Og når det blir varmere i været står knusktørre Nord-Gudbrandsdal i fare for å bli ørken. Det blir flere flommer. På "kontinentet" som man så fint sier, Ikke her. Noe får det tørrere, andre får det våtere. Det har jo skjedd før. Det bare var ikke så godt utnygde TV- sendinger når siste istid var ferdig.

Dette kommer til å bli fantastisk. Etterhvert kommer strandlinjen til å stoppe ved Rånåkollen. Tenk på den Bjorliske riviera? Se for deg hvite strender og gode badetemperaturer året rundt. Og alle de som bodde på steder som nå er øversvømt har flyttet til Bjorli, så det har blitt en storby. For de som savner snø og ski, så er det gode vannski muligheter. "Missing Link" har skiftet navn til "We've found it!" og serverer paraplydrinker. På Tex er Hawaii-burger virkelig i salget, og det heter iskaffeavtalen. Man kan kjøre quadbikes på jordene, og hver eneste gård har nå poolpartydisko i møkkakjelleren. Et favorittreisemål! Og det beste av alt, når man kommer over en viss middeltemperatur kommer det løver, sebraer, elefanter og andre morsomme dyr. Det ligger jo latent i jorda. Du tenker at sauebondene kommer til å bli lei seg når de må kjempe mot løver i tillegg til den gode, gamle jerven. Ikke no' problem. Saueøndene har for lengst startet sine egne guidebyråer, med tilbud om å hoppe i sjøen fra toppen av Trollveggen. Ikke minst, har Bjorli Folkehøgskole blit en hit. Bjorli har blitt Norddalens Ibiza. For det vanlige Ibiza er jo oversvømt.

Midt oppe i dette finner du meg - solbrun på den kritthvite sandstranda i strandstolen min, med en stor paraplydrink. Mens jeg synger "Se der går en sebra".

Astrid for gassutslipp!

Vingle- Petrine

2006-09-28T22:37:00.000+02:00

"Neeei... jeg tror ikke jeg skal drikke i dag jeg altså..."

Merkelig så fort man kan forandre mening altså..

I går hadde altså fruene av Dølaringen bestemt seg for at dette måtte være kvelden for et ordentlig, stilfullt cocktailparty. Eller rettere sagt, Anita og Renate hadde bestemt at dette måtte være kvelden. Vingle- Petrine i egen runde person var som vanlig mer klar for joggedress og TV, men ble raskt overtalt.

Onsdagsformiddagen kom, og Vingle- Petrine fikk sagt sitt vante "Hallo" til vekkerklokka på mobilen. Og lysten på cocktailfest var ikke til stede, skulle Vingle- Petrine vingle på kino i stedet? Valgets kvaler var mange... Kva skulle ein gjere?

Etter at Vingler- Petrine hadde fått lagd seg sin fabelaktige kylllingspesialitet, nærmet festen seg. Og Vingle- Petrine bestemte seg, for at "Neeei... jeg må vel være hjemme. Men jeg skal ikke drikke altså". Også:

Ti minutter senere: "OK, da. Men bare litt vin"
Ti minutter til: 100 telys et tent, og det mangler bare ribbe til julestemningen. Skal man pynte seg?
Alt for lang tid senere: Paljettoppen er på og håret er satt opp "Men bare litt vin da.."
To minutter senere: "Strawberry daiquiri er jo veldig godt da"
En drink senere: "Bare en til da..."

-og der slutter vi vel å telle tenker jeg. Barsjef Renate lagde drinker så det bare sto etter. Og med tre drinker på engang gjorde jeg mitt beste for å bevise at jeg var en flink barkunde. Huset ble etterhvert fylt med festpyntede jenter, så håprspraydunsten gjorde egentlig det overtelysede huset vårt til en brannbombe. Singstar ble en hit, og Vingle-Petrine viste nye sider gjennom "It's Tricky" .

"Hva? Sa du en til? OK!!"

"Hæ? Neeei... jeg skal iallefall ikke ut..."

Hva tror du skjedde? Jo, et kvarter senere hadde Vingle- Petrien fått på seg høye hæler for første gang på nesten et år, og Vingle-Petrina seg innover mot byen. Etter en kilometer fant Vingle- Petrine ut at hælene var skeive, noe som medførte en enda mer merkelig gange. Men Brenneriet nådde vi fram til.

"Men jeg skal i allefall ikke drikke"
"Danse? Æru gæær'n?"

2 for 1. Auda. Da tar man to da. Og danser til Justin.Og drikker Irish for å bli kvitt hikka. Og spiser nattmatt.Og diskuterer tante Rød med en full rogalending. Og tar taxi hjem. Bare for å spise nattmat. Igjen.Og se på film.

"Jeg skal ikke drikke, og iallefall ikke ut" Yeah right.

I dag orket jeg ikke gå inn på kjøkkenet før jeg prøvde å finne utgangsdøra. Jeg kjente på lukta at det ikke var noe for meg. Det stilfulle cocktailpartyet ble langt fra stilfullt. Og i kveld har jeg funnet kindereggfigurer på de merkeligste steder.

Vingle- Petrine -det er mitt mellomnavn.

Det er da man lurer...

2006-09-26T12:57:00.000+02:00

- Når man ser ut av vinduet og det står en NRK bil utenfor huset, det er da man lurer på hva som egentlig skjedde i går.

- Når man ser at naboene har kjøpt med seg middag og er på tur hjem fra skolen, det er da man lurer på om man kanskje har sovet litt lenge.

- Når yndlingsprogrammet ditt går på TV klokka tre, men det er klokka tre på natta. Det er da du lurer på om det er noe som ikke fungerer optimalt med døgrymtmen din.

- Når du ser en av de gamle episodene av Cæsar og de snakker om den nye, fete discmanen, det er da man lurer på om verden ikke har gått litt framover likevel.

- Når det første man gjør etter at man har stått opp er å sette seg foran dataen, det er da man lurer på om man kanskje ikke er bittelitt avhengig.

Vinnerlykke, med bismak

2006-09-26T00:42:00.000+02:00

(ikke det at jeg noen gang har smakt på en bie, men nuvel...)

Skal, skal ikke?

Først var det store dilemmaet: skal jeg gå på quiz eller skal jeg la være? (Eller Kviss som det heter i vakre Volda) The Quizzly Beers, som laget så flott heter, har ligget brakk et par uker og det var på tide å møte opp igjen. Så heldigvis for stakkars Kjetil som så ut som Viggo Venneløs, kom etterhvert the Brains fra Christoffer Brunns veg 1a med hjelpende hoder. Selv om 19 kroners ølen mangla, var vi i gang.

Intern konkurranse

TVF er den flinkeste avdelinga når det gjelder å kunne ting. Sånn som på quiz. Et annet lag fra klassa vant sist, og vi gikk inn for å ta rotta på dem. Man kan si at pynten på kaviaren var smalet i et hjørne denne kvelden. Vanskelig å konsentrere seg, siden kveldens quizmann hadde en forkjærlighet for trance, noe han ikke la skjul på.

Hvor er vi da??

Første runden var mett med enkle spørsmål, det eneste vi ikke greide var spørsmålet om hvem som ligger øverst på Topp 20 lista. Noe vi egentlig tar som et kompliment. Under trance- Kristians opplesning av plasseringen etter runde en, var vi klare for heder og ære. Vi hadde regnet oss fram til at vi da hadde 19 av 20 mulige, men brått ble bare våre erkekonkurrenter lest opp. HVA SKJER??! Panikken bredte seg innad i The Quizzly Beers, men vi fikk sagt fra. Trance - Kristian hadde bare mista den litt han. Men etter intens retting var vi der vi rettmessig hører hjemme: på toppen av seierspallen.

Runde to

Denne runden var en del vanskeligere, med det første spørsmålet om amerikanske presidenter. Det er jo så mange av dem, og alle er jo amerikanske! Uff og uff. Ellers gikk det som smurt.Nesten. For det var på grensen til borgerkrig mellom undertegnede og Kjetil når spørsmålet om når Lillehammer og Oslo vil ha OL. Undertegnede vant diskusjonen, ved lovnad om at det var lov å gjøre narr lenge etterpå. Heldigvis var 2018 helt korrekt.

Den søte kløe

Trance- Kristian var treig til å rette. Og fikk puttet mye trivelig trance i hodene våre. Adrenalinen oste, det var nesten så man fikk melkesyre i hjerna. Spenningen var til å ta og føle på. Det gikk som det måtte gå. "Og på første plass: THE QUIZZLY BEERS". Applausen runget gjennom lokalet, seiersgliset var på og vi vinket og smilte til fansen. Gratulasjonene strømmet på mens vi gikk gjennom lokalet. Men? Vent litt.. Han sa jo ingenting om premien? Det er da alltid konsertbilletter som premie, det fikk vi jo sist vi vant? Og nå er det jo Hopalong Knut også? Vi våget oss til å spørre - "Nei, det er det ikke. Men dere er med på å konkurrere om sammelagt seireren da.".

Den sure svie

Skuffelsen var til å ta og føle på. Gråten lurte under overflaten. Kunne det være sant? Vi kløyp hverandre i armen. Hverdagen kom krypende. Stoltheten forsvant. Dette var takken.

Det var bare å tusle hjem.

"Det viktigste er ikke å vinne, men å delta."

Vær så snill'a, ikke i dag.

2006-09-25T19:25:00.000+02:00

l
Det har gått bra et par dager, men likevel.

Det burde vært en advarsel på flasker av denne typen!

Etter at jeg (av uviss grunn...) fikk øye på kjøkkentaket i dag, fant jeg ut at den før nevnte episoden med den litt kalde flasken hadde fått et litt større omfang en det jeg først trodde.

Ingen videre kommentar, bare at jeg ikke anbefaler å vakse håret i salmiakk.

Hællejujæ!

2006-09-25T00:23:00.000+02:00

Dette er ikke mitt verk, men kjære vene- så morosamt!

"Den rette tro!

Kjære kappelan Møgster og biskop Bondevik!
Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenelig
med Bibelen og kristendommen!
Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet er en
vederstyggelighet...så det er jo ikke noe å snakke om!
Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:

1. Hver gang jeg brenner en okse som offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren (3. Mosebok 1/9). Problemet er naboene!

2. Jeg ønsker å selge datteren min som slave(2. Mosebok 21/7). Med det prisnivået vi har i dag - hva mener dere er rett pris?

3. I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både
mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt i et nabo land. En venn
av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker. Her trenger
jeg litt hjelp - kan jeg eie dansker?

4. Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabatten. 2. Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?

5. En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å
spise skalldyr(3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg
er uenig!! Hvem har rett?

6. I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds
alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og
bruker briller. Må synet mitt være helt perfekt eller opererer vi med litt Slingringsmonn
her?

7. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og
tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i følge 3. Mosebok 19/27. Hvordan bør de straffes?

8. Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død
gris, fordi det gjør meg uren. Kan jeg likevel spille fotball dersom jeg har hansker på?

9. Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han
planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun
går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding av bomull og
polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig
nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem(3. Mosebok 24/11-16)? Er
det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap - slik vi
pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger(3. Mosebok
20/14)?

Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg
er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord
er evig og uforanderlig!!

Hilsen en undrende disippel,
men ikke en tilbedende fan."

Rekk opp hånda, alle som lo!

Det er skjebnen!

2006-09-23T12:49:00.000+02:00

Skjebnen, jeg tror på skjebnen. Av og til skjer det ting i livet ditt som gjør at du tenker at dette, dette det MÅ være forutbestemt. At dette er tegn du må ta alvorlig og som du har ventet på hele livet. Bare hør her:

Kaching!

I går var forfatteren trevelt opptatt med å se hvor mange ganger hun klarte å gå opp og ned trappa bak scena på Kulturhuset Banken. Nesten av fri vilje. Forfatteren hadde tatt på seg det ærefulle oppdrag å være backstage og å være inspisient på Teaterdagene på Lillehammer. Dette kan man egentlig kalle "ansvarlig for bananer, te og saltstenger" og "bære stoler ut på scenen en gang anxvarlig" Det høres ikke så vanskelig ut, noe det heller ikke er. Men det innebærer en del løping i de trappene. Saltstenger er tungt må vite. Etter å ha sliltt ut armene på å bære alt det de store artistene hadde på raiderne sine (bananer og saltstenger...) , fant dagens helt ut at det måtte være på tide med litt middag. Etter å ha mast meg til en annen mat enn det Cafè Banken egentlig har, var det første jeg klarte å knuse et glass. Kaching! Dyveke var flink pike og kom med kosten sin. Middagen var god, men på tur ut klarer dagens helt å knuse nok et glass. Denne gang, flau på ordentlig. Alle banan og stol oppgaver var fullført og ryddingen var i gang. Dere kan vel kanskje gjette hva som skjedde? Ja, riktig. Kaching! Et glass i gulvet, nok en snill person med kost og støvbrett. Da tok jeg hintet. Satte meg i bilen(som jeg hadde klart å skru av lysene på:)), hamstra mat på Steitåil (det er lov å kose seg litt ekstra når man har det travelt...) og fikk tatt meg en nelfjortjent nattapils. Uten å knuse noe som helst mer.

Schplæsj!

Skjebnen har også hatt innvirkning på mitt liv på andre områder. I samband med en før nevnte nattapilsen fant jeg ut at jeg skulle legge min lenge etterlengtede Pepsi Max i frysen. Sånn at den skulle bli litt kald. Tolv timer senere var den litt mer enn litt kald. Mer som dypfryst. Skuffa,o'så skuffa satte jeg lø pæpsi til tining. Korken hadde jeg heldigvis husket å ta av korka, men når jeg furtende hadde plassert meg i soafen med et glass flau Bris hørte jeg merkelige lyder fra kjøkkenet. Jeg bestemte meg for at, greit, jeg kan stå opp. Dette bare for å se på at den før nevnte Pepsi Max flaksa hadde bestemt seg for å lage oversvømmelse på kjøkkenbenken. Enda mer skuffa tørket jeg opp det verste sølet og tok en kopp te. Det finnes da mer Pepsi Max her i verden. Anita skulle på butikken, og jeg lurte på om hun ikke kunne kjøpe med en Pepsi Max til meg. Med Pepsi Max på veg slappet jeg av. Helt til jeg hørte noe god,gammeldags trøndersk banning nede i gangen. Anita hadde da greid å slippe flaska i gulvet, noe som medførte at det var brus over hver kvadratcentimeter av gangen. Og ingenting i flaska. Det ble tørka opp, men det kommer nok fremdeles til å være litt seigt der i noen år. Også er det jo kanskje et tegn når langkosten er full av hybelkaniner....

Så, skjebnen er at jeg sitter her Pepsi Max løs og bare venter på å tøffe inn til Banken for å være konfransier på "vidope scene". Med mål om å drikke solo av plastglass.

Bramæiæill?

2006-09-11T23:59:00.000+02:00

"Går det bra?", "Hvordan går det?" "Har du det bra?", "Bramæiæill?"

Alle disse uttrykkene og mange flere i samme gjeng irriterer meg. Hlva er det med å spørre folk om de har det bra når du ikke kunne brydd deg mindre om hvordan det går?? Bare drit i å si det!!! Hvis jeg ser ut som om jeg ikke har det bra kan du spørre, eller hvis jeg holder på å smile rundt. Ellers kan du bare stappe uttrykket opp i r**a di og dra til h**lvete. Hva skjedde med de gode, gamle litt mer ledige "Står til?", "Kau driv?", "Driv me for tin?"

Greit nok med dem som sier det og mener det. Men for Guds skyld, ikke spør "Går det bra med deg?"tre ganger om dagen når du ikke mener det!! Men jeg vil ikke tro at det er alle som har lyst til å høre om mine små og store hverdagsbekymringer, og de hadde blitt temmelig sjokkerte hvis jeg faktisk hadde begynt å fortelle dem. For av og til svarer man faktisk på spørsmålet, og da lurer folk på hva i alle dager jeg snakker om.

Nå har jeg vært en del måneder i land der standard hilsefrasen er "Hi! How are you?" og burde egentlig synes at dette var greit. Men den er så liten og inngrodd at man tenker ikke over det lenger. Dessuten trenger man egentlig ikke å svare. I Norge vil jeg også enten ha en standardfrase eller bare drite i hele greia.

Så derfor godtfolk, ikke spør om det går bra i tide og utide. Det går inflasjon i uttrykket. Og da vet du at hvis jeg spør så mener jeg det faktisk!

MenneskeMøter

2006-09-11T23:31:00.000+02:00

Nesten en måned har gått av mitt opphold på Lillehammer, og det er på tide med en oppsummerign over hvem jeg har møtt på i OL- byen ved Mjøsa.

Klassa mi - en trivelig gjeng, der jeg ikke har fått noe dårlige førsteinntrykk. Det har vel kommet noen mindre positive andreinntrykk da, det kan sies. Men det er trivelig å ha en klasse man vet man skal gå i, i tre år.
Den første jeg møtte på var Volda Stine, som skal gå barnevern, og Drama- Christine, som går på Hamar. Og det er jo rett borti høgget!
Stine fra Dombås, som også skal gå barnevern
Fhs- JOnd
Dag Gale - eks-musikaltsamarbeidsprosjektmann
Kari Marthe som er søstra til AA- Hilma
Eksen til Elise Heitkøtter Lien
Søskenbarnet til Marion som er sammen med Ståle, som er broren til Aasta. (ok, disse to siste husker jeg ikke hvordan ser ut, men jeg har snakket med dem. Trur eg)
Jørgen Lyffffftingsmo, helt uten moped
Vegard Elvestad, som lekte student
StudentteaterEspen fra Volda
Nils Erik, broren til en som gikk i klassa mi for ti år siden
Fhs Jostein-veldig trivelig
Amble - like klar i toppen som alltid
Amund med rosa hanekam
Næprud, Ragnhild, var med på musikal en gang. Like røde kinn.
Fragnhild Ransplass
Åshild og Linda, "voksne" deltidsstudenter, som jeg spiste lunsj med
Trine og Berit, forvirrende skoginger som måtte ha hjelp med kaffemaskinen
Helt sikkert noen jeg ikke husker

Men, som man ser dukker det opp de merkeligste mennesker på de merkeligste steder. Lurer på om de har en liste med meg på?

Kulturpjatt

2006-09-06T21:43:00.000+02:00

Har nå vært på Lillehammer i over tre uker, og jeg har enda ikke sett nevneverdig mye til den velkjente pytten Mjøsa. Det er tid for litt refleksjon over hva som har skjedd siden den tilslutt så begivenhetsrike sommeren tok slutt.

- Som før nevnt, eksamen i volda. Ferdig nevnt.
- Jeg har flyttet inn i et hus om er gjennomført kitch.Vi snakker elgbilder, brun skinnsofa, hardangersømduker, mønstret vegg-til-vegg teppe, oransjebrunt bad, lamper med "flammepærer" - og sist men ikke minst: mitt 4 kvm store veggteppe med motiv fra en egyptisk tehule der hovedmotivet er en magedanserinne ikledd oransje. Men jeg liker huset jeg. Og teppet kan bare henge, tør ikke tenke på hva det er som er bak det...
- Jeg har fått meg nye living-mates, Anita og Renate. De kommer fra harry-steder de også. Det liker vi.
- Jeg har funnet ut at æsj.phil er verdenes minst inspirerende fag. At det er mulig at noe sånt eksisterer i så mange år! Jeg blir uvel bare av å tenke på det. FYSJ!
- Jeg har funnet ut at islending/norsk egentlig kan være morsomt å høre på. Grunnen til at jeg forsatt går på æsj.phil. På mandager i alle fall.
-Kantina på HiL er et unikum. Men HiL er litt for merkelig oppbygd til at jeg klarer å finne fram der på egenhånd.
- En annen ting som er vanskelig er bybussen. Hjemme går det av og til en buss, men da er det bare å stå på riktig side av vegen. Så enkelt er det ikke her, og jeg har kjørt noen runder feil for å si det sånn. Men jeg har fått sett meg om da. Klarer t-bana i Tokyo, men ikke bybuss på Lillehammer. Hvor gikk det galt?
- Man merker egentlig ikke at man bor i by, for jeg er aldri i byen. Bra for det lille jeg har igjen av økonomi. Men nok en gang: hvor gikk det galt?
- Jeg liker uteplassen vår -como forever!
- Har blitt litt bevandret i Lillehammers uteliv, og blitt venn med potetbakeren.
- Har nådd "The Quizly Beers" sitt store mål, å vinne qiuzen på Bingo'n.
- Har verdens største seng.
- Har full kalender nesten fram til jul. piuuh...
-Og har en veldig trivelig klasse.

Og, har i dag begynt å planlegge den enda borti natta difuse Kulturnatt som vi skal arrangere den 16.11. Ikke lett med et prosjekt med 28 småsjefer. Man kan bli litt frustert, og gnisser litt tenner. Må nok ha gebiss til jul.

Hurra for den som står!

2006-08-11T11:48:00.000+02:00

I kjelleren på Kaarstad sitter det i skrivedne øyeblikk en særdeles nervøs student. Og trist. Og litt glad.

Glad - fordi jeg har bursdag i dag!!! HURRA!! Hurra for meg som fyller mitt år.
Trist- fordi det faktisk er trist å ha siste dagen sin i Volda
Nervøs- fordi jeg akkurat har hatt muntlig eksamen med en utrolig jærvlig bitch med rottehale som sensor. Kjerring altså. Sa at jeg ikke hadde skrevet ting som jeg faktisk har skrevet. Kan forstå den med hastverksarbeid da (4 dagers arbeid på den 20 siders oppgaven...) Så derfor - hurra for den som står!

Ellers:
- Astrid har i sommer jobbet på Eldres Senter og fått virkelig teken på kokkelering. Så hvis du skulle ha bakt en kake, kan du kontakte meg. Betterdø!
- Astrid har bare badet en gang. Skrekk og gru.
- Astrid har drukket masse kaffe og spist mye is
- Astrid har vært i Tønsberg
- Astrid har kost med baby Jo-boy.
- Astrid har vært på Moldejazz
- Astrid har vært på RaumaRock
- Astrid har grudd seg til eksamen
- Astrid flytter til Lillehammer på søndag!

Christopher Bruuns veg 1A står åpen for alle som vil. Vet ikke helt hvor det er eller hvordan de to jeg skal bo med er, men jeg går for gull.

Når skal jeg ut å nyte sommersolen i de veldig fornuftige klærne jeg hadde på meg før seks i dag. Typisk.

Finst kje!

Oppgaveskriving- et tilbakevendende tema

2006-06-14T01:30:00.000+02:00

Så er det på 'an igjen. Det evigvarende maset som kommer hver gang jeg egentlig skulle skrevet oppgave, men gjør alt annet i stedet. Det er ikke nødvenigvis morsomt, det er bare at det ikke innebærer skolearbeid. Så da vet jeg hvordan det er. De to neste ukene kommer jeg til å sitte med skudrene hevet høyt over hodet, et særs veldrevet kaffeomløp og en stor trang til å legge kabal. Kabal er gøy, iallefall da. Snakk med meg igjen etter 1.juli og jeg vil ikke lengre se ut som om det er noen som har krøpet oppi nesa mi og dødd.

De siste ukene har "Astrids strøjobb A/S" vært oppe og gått for fullt. Jeg har kost meg i 33 plussgrader innendørs over stekeplatene på Tex, servert i konfirmasjoner på Bjorlistuene, hatt mine opplæringsvakter på Elders Senter (går dette bra... ), vært flittig singer/songwriter som vikar på Lesjaskog Skule og skal nå til helgen ta opp igjen mitt gamle yrke. Barnevakt. En gang barnevakt, alltid barnevakt.

Jeg skal passe beibisen til noen som skal gifte seg, og sakl da overnatte min første natt på hotell på Bjorli. Greit at det er kort veg hjem fra Bjorligard, sånn i tilfelle jeg glemmer noe. Har forresten begynt å lure på mine talenter med småbanr, siden jeg klarte å få en tåteflaske til å eksplodere i mikroen på tex. Den kvisete og sure tenåringsmora ble litt sur, men Don't blame me, bitch! Jeg har pølseskolen, ikke noe "Hvordan varme ekle ting til babyer i mikro kurs". Så det!

I helga var jeg på trivelig forsinket 30- års lag til May. Og det var trivelig, trivelig! Vi hadde masse øl, mygg og sol. Mammaen til May lagde sjempego' mat, og vi lagde sjempefin sang. Gapahuker sto klar til overnatting og snorkekonsert, og utedoen ble fin og full. Med diverse regler for hvor man kunne legge fra seg kroppslige ting ble stakkars Ragnhild fortvilet over hvor hun skulle gjøre av rødvinen som ville i retur dagen etter. Siden det ikke var noen retningslinjer for slikt, tok hun likegodt turen over hengebrua. Imponerende! Jeg fikk tatt opp igjen min gamle hobby, husking (Ikke som i remember, men som i svosj-svosj), og vist at jeg er en kløpper på å klatre gjennom nett og kaste øks. Jeg hadde også en kjøpe/bytte batteri seanse, og fikk prøvd badestampen. Me like the helg.

Det er egentlig alt for sent for lærervikarer som meg å sitte oppe nå, for jeg skal på skoletur til Trondheim i morgen. Frynsegode, frynsegode... Og lærerne klager på lønna??! Derfor skal jeg nå følge meg selv til loppekassa. Og ha mareritt om det stadig tilbakevendene temaet. Oppgave.

Volda, du er i mitt sinn!

2006-05-17T00:14:00.000+02:00

Etter nesten to uker i gamlelandet har jeg funnet ut:

1. Det tar ca to sekunder å falle tilbake i det gode, gamle Lesjaskoglivet
2. Jeg hadde ikke blitt A- menneske likevel
3. Alt i Norge er veldig dyrt (sånn at jeg får sympati for kundene på tex...)
4. Det er flere svinger og lavere fartsgrenser her til lands
5. Jeg har fortsatt bronkitt- greit med souvernirer
6. Det er mange man skulle ringt til- men det kommer!
7. TV er ikke så gøy som man tror
8. Hotel Cæsar er enkelt å komme inn i igjen.
9. Fiskeboller er GODT
10. Det går fint ann å bruke opp alle pengene sine i Namibia
11. Det er varmere i Namibia enn i Norge
12. Det er lengre til London enn med fly
13. Verandakaffe er veldig trivelig igjen
14. Det er vanskelig å svare på spørsmål om hvordan det var- detaljsprørsmål takk!
15. Det er vår

Har altså trosset fergestreiken og kommet meg tilbake til Volda. Har brukt to dager på egentlig ingenting annet enn å drikke kaffe med folk og se på dårlige såpeopraer på formiddagen. Og i morra er det på med den flotte kjolen fra Namastammen i Namibia og gå i 17.mai tog. For dere som ikke har mulighet til å være er og bivåne begivenheten kan jeg fortelle at jeg i morgen skal ikle meg en visjon i rosa og turkis (Märtha og Aris bryllupsfarger...) . Denne kledelige kreasjonen har et småmønstret rosa stoff, med turkise vinger. puffermer, glassknapper og matchende skaut. Jeg og makker Kristine er i hvertfall sikret å bli midtsidepiker i avisen Møre.

På søndag klarte programmet "I mors mage" på tv2 å virke som prevensjonsmiddel på fem reduserte og småkvalme jenter. Å vise fødsler på nært hold på TV skulle være forbudt! Fysjom, æsjom - det var nesten så vi dannet klubben Jenter for Adopsjon.

Grunnen til denne reduserte tilstanden var at det på lørdag var en heidundrane ex-russefest her i Haslevegen 17. Det var bare å komme seg ut av bilen, inn i russedressen og fylle opp øllommene. Fikk innkasert en del russekrav og en del flere øl. En veldig suksess! Eg likar! Ginamor og ego gjorde fire krav på en gang ved å har fire snus under leppa, være sammenbundet, stå dørvakt - og ikke minst snakke vår eminente indremisjon og jallajolleforeningsmøring. Det siste irriterte stort sett alle den timen det varte. Man må også nevne Guros klage over Astrids ujevne løping før hun velta i et blomsterbed utenfor Nelly. Funnet av en uåpnet Fanta utenfor Nauste var kveldens store varp. Æmeising!

Jeg har tenkt på å skrive inn litt mer fra min store Afrikareise, den som følger med får se.

The coffee that made the difference.

2006-04-24T13:07:00.000+02:00

Tre glade voldastudentar rusla ein dag ned til reiskantoor i Windhoek by. Etter at dei hadde gaatt langt og lenge og lenger enn veldig langt med vonde sko, kom dei endeleg fram til maalet. Dei maatte fyrst spoerje seg fram til den sjuande ansatte i bedrifta foer dei fekk greie paa forskjellige prisar paa bussar som skulle ta dei til det sagnomsuste landet Soer- Afrika. Dei tre studentane bestemte seg for aa reise med den billegaste bussen (Bailey's - men det hadde ikkje noko med navnet aa gjere...) sidan den einaste skilnaden skulle vere at me ikkje fekk kaffi ombord. Paa fredag moette studentane opp, klare for ein svippbusstur paa 19 timar. Denne bussen med det fine namnet var daa ein typisk afrikabuss, der dei hadde klemt inn fem seter som ikkje gjekk an aa legge ned i breidda. Vi rynka paa nasen, men tenkte at den einaste forskjellen er jo denne kaffien. Dette varte daa heilt til lukusfartoeyet Intercape Mainliner kom opp paa sida av oss. Og eg kan fortelje dykk, det var ikkje berre kaffien som gjorde forskjell paa oss. For 100 kr ekstra kunne ein i loepet av desse 19 timane nyte baade kaffi og te, toalett, sjaa paa film, faa pledd og sleppe aa fryse kvakt i hjel, puter - og attpaa til gaa fyrst i passkontrollen. I dag har dei tre voldastudentane kjoept seg billettar attende til Windhoek med mainlineren.

Everywhere you go, always take the weather with you...

Vi befinner oss naa i Paarl i Soer- Afrika, der vi bor hos den klin hakke tullaate vertsfamilien til Kristine. Moren har fortalt oss baade om foedsler, prevensjonsbruk og hvem vi boer gifte oss med. Det som er tingen er at denne familien har svoemmebasseng. Dette tenkte vi aa benytte da vi pakket sekken, og pakket fo9r godvaer og sydentur. Det er bare at det er jo iskaldt her, jeg vurderte aa kjope meg lue og skjerf i gaar. For dette regnet foelger jo etter oss samme hvor vi drar. Til oerkenen og Swakop - regn. Vi roemmer tilbake til byen - regn. og vi drar til Soer- Afrika- regn. Jeg kna trygt si at vaeret den 4.mai kommer til aa vaere regn. For det har jeg tatt med fra her.

Bensinstasjon og bamsesprit

De fleste vet Astrid og Texaco rimer veldig bra. Astrid og Shell derimot, det er en helt annen historie. For aa begynne denne historien maa vi gaa tilbake til skjaertorsdag kveld. De flittige turis- eeh, nei - studentene Kristine og Astrid hadde brukt dagen til aa handle og gikk innom en bottle shop for aa faa tak i noe god gammeldags vodka paa tur hjem. Det er da tross alt paaske bare en gang i aaret. Vel hjemme lagde vi oss en forteffelig gourmetmikrolasagne og puttet den billigste, russiske bamsespriten i kjoeleskapet.

Men saa. Kjoeleskapet ble aapnet, og der triller kosebamsen vaar sakte ut. Den treffet gulvet, og pang - bunnen gaar av og gulvteppet vaart faar sin saart tiltrengte rens. Det er bare at vi faar ikke vaar saart tiltrengte sprit. Etter litt sutring over en rusbrus, bestemmer vi oss for aa stappe BH'n full av penger og finne naermeste bottle shop. Vi tasler til den i nabolaget, som ubeleilig nok var stengt. Vi skal jo helst ikke vaere ute etter at det er moerkt, men maa man saa maa man! Vi kaprer en taxi og Astrid guider til en bottle shop hun vet om i et litt morsomt s t roek. Dette er da ogsaa favorittpuben til studentene paa skolen. Kristine vil ikke inn, og Astrid skal gjoere seg saa usynlig som mulig og loepe inn og skaffe varene. Det er bare det at alle vil jo snakke, og for oeyeblikket var Astrid sto i afrikaans. Gode unnskyldninger dukket opp som fluer paa en kubaesj og Astrid kom seg ut i taxien igjen - der Kristine hadde laget en dekkhistorie om at vi var svenske. Vi klarte aa komme oss velberget hjem, med sprit!

Vi skulle egentlig ut med Ina, men Clinton og vennene hans (takke seg til Thomas toget...) skulle ogsaa drikke sin roedvin og cola i vaar bakgaard og de ble vaar gjeng for kvelden. Clintons venn spurte meg om jeg ville gifte meg med ham, og jeg sa nei takk du. Han lurte paa hvorfor, og jeg sa at jeg kan da vel ikke gifte meg med noen som jeg ikke kjenner. Dette skulle ikke vaere noe problem mente han vi kunne gifte oss, saa bli kjent og hvis vi ikke likte hverandre var det bare aa skille seg. Hurra for denne moralen!! Etter raaning i verdens gamleste ford (jeg synes synd paa den...) og aa ha vaert paa sagnomsuste La Dee Das var sjaafoeren forsvunnet. Saa da var det aa kjoere taxi hjem, for aa komme seg i seng foer sola kom og lagde stein av meg.

Langfredag var faktisk den lengste fredagen jeg har vaert borti. Vi skulle egentlig vaere med Collin fra colleget i en Herero begravelse, men da vi ikke kunne komme oss dit skulle vi til landsbyen hans i stedet. Vi hadde jo lagt oss klokka seks, saa aa staa opp klokka 12 var litt tidlig. Men klokka 13h00 sharp var vi paa plass paa colleget. Collin var ogsaa merkelig presis, og vi satte nesen mot Klein Windhoek der vi skulle faa haik til Gobabis. Etterhvert betalte vi 40$ hver for aa sitte inneklemte bak i en pick- up sammen med 6 andre i trivelilge 20 mil. Disse afrikanerne behovde jo ikke aa bevege paa sg en gang, mens vi nordmennen nok en gang slet med sovende rumper og andre usamarbiedsvillige kroppsdeler.

Ved godt mot satte vi oss ned paa shell i Gobabis for aa faa haik de siste 15 milene til Epokiro. Vi maatte da kjoepe ol og alt annet som Collin ville ha. Vi diskutere bruk av hasj, og sa at vi synes at det var farlig aa gjoere hver dag. Da fortalte han oss at han roeyker hasj hver dag. Vi forsto braat hvorfor han tok saa lite initiativ til aa skaffe haik. Men de som ville ha med folk skulle visst komme bort.

Tiden gikk, Collin roeykte hasj og drakk ol mens vi drakk cola og kaffe. Astrid kom seg gjennom alle sanger hun kunne om at det blir likar i morra og gaatt fram og tilbake nesten en billion ganger. Etter fem timer paa Shell i Gobabis begynte det aa bli moerkt og myggete. Saa vi bestemte oss for aa gi opp og dra hjem. Saa var vi de eneste passasjerene i en m inibuss som kjoerte oss til doera. Der var Heidi og Christel kommet paa besoek. Globetrottarane Kristine og Astrid avslutta kvelden med rodvin og tomatsuppe.

Collin lot hoere fra seg dagen etter, men her henviser jeg til fru Kristine for kommentar;)

Ellers: skal snart til Cape Town og snart hjem. jeg har enda ikke kjoept en eneste souvernir eller gave. Men jeg har da alltids bloggen og en tom konto som kan minne meg om turen...

Oppdatering sa du??

2006-04-19T18:04:00.000+02:00

Nei, det har vi ikke hoert om....

Tror nok det heller maa bli et langvarig prosjekt aa faa inn alle merkelige opplevelser her. De siste ukene har vi gjort det til en sport aa samle paa gode historier (det vil si: episoder som egentlig ikke er bra, men som blir bra fordi jeg alltid kommer med kommentaren "jaja, det blir naa en god historie om ikke annet")

God historie 1:
Astrid og Kristine har gledet seg lenge til aa gaa paa kino, og vi tar oss god tid og kommer oss innom ikke mindre enn tre forskjellige kafeer paa Marua Mall foer vi kjoeper popcorn og benker oss for aa se "Wlk the Line". Naar mam i tre mnd ikke har hatt noe firkantet aa se paa (unntatt radioen da, men det blir ikke samme scwungen) saa blir kino som juleaften og kreppapir paa en gang. Det var bare det at nesten midtvegs i filmen, saa gikk stroemmen. I hele byen. Noedaggregatet kom i gang, men det moroa varte ikke lenge. Saa der satt vi da, i en kinosal som var moerkere enn moerk. Etter en stund kom de inn og hentet oss med stearinlys(!). Moerkt paa kino, men enda moerkere i pausen.

Saa da var det aa tasse ut for aa skaffe en taxi, som vi egentlig ikke skal ta i moerket og uten stroem ble det MOERKT. Men etter aa ha sunget paa Jokkes "For en herlig dag" og staatt i naerheten av noen vi trodde var en sikkerhetsmann kom det endelig en taximann som kjoerte oss hjem. Vi fikk se ferdig filmen en annen dag, og den var veldig bra.

Vaeret er temmelig mot oss for tiden, vi reiste i helgen til kysten, oerkenen og Swakopmund og da regnet det der for foerste gang paa fem aar. Boer gro paa mag litt mer gullhaar jeg. Jeg har aldri sett saa mye gjoerme i hele mitt liv, i swakopmund sentrum kunne vi dra brekket i gjoerma med den flotte leiebilen vaar. Saa da kunne vi ikke reise til sanddynene, fordi der var det ingen veger mer. Jippi!

Ellers skal jeg i morgen reise til Soer- Afrika for aa laere mer om lommetyver og annet pakk. Godt det begynner aa bli minimalt igjen i lommene mine da:/ Skal vel proeve aa faa med oss de viktigste turisttingene i Cape'rn i hvertfall. Ogsaa har jeg hoert rykter om at det finnes et sted det gaar ann aa hoppe 260 meter i strikk, det er jo over dobbelt saa langt som jeg hoppet utfor i Zambia. Men, hvis jeg teller alle gangene jeg spratt opp og ned har jeg myyye mer enn 260 meter.

fest 5.mai! ok??

Dei siste vekene i Astrids liv.

2006-04-10T17:16:00.000+02:00

(ikke saann helt bokstavelig, men noen ganger har jeg faktisk foelt det paa den maaten...)

Foerst maa jeg begynne med en unnskyldning, her sier jeg at alle maa folge meg paa bloggen min ogsaa skriver jeg ingenting. Fy skam seg, Astrid! Det har jo blitt en afrikaner av deg, lover og lover og kommer aldri til doera?!?

Dette blir da foerste del av en oppdatering av de fire siste ukene. Du kan like godt hente en kopp te, eller ol i disse paasketider (appelsin er ogsaa lov)- for dette kan ta tid. Og jeg begynner med det siste foerst.

Har naa vaert tilbake i Windhoek i to uker, og jeg lurer litt paa hvor i alle dager de har blitt av. Vi skal da skrive oppgave som en del av dette studiet, og jeg har jobbet iherdig med den. I saann ca to dager... Ellers har vi solt oss i regnvaer (rust er bedre enn ingenting), jagd ut store, og da mener jeg STORE innsekter fra huset vaart, og - jeg maa komme tilbake til dere siden for naa kom den alltid like sprudlende dataromdama Juanita og jager meg ut. Vi liker ikke henne

har hoert rykter om at det er paaske, saa GOD PAASKE til dere alle. Jeg tror det ikke foer jeg faar se en kvikk lunsj.

Fortsettelse foelger.

Tomatstrid

2006-03-08T13:03:00.000+01:00

Friidrettsdagen ved WCE i gaar holdt paa aa ta knekken paa en stakkars viking. Her hadde de fornuftige innfoedte negerene satt seg i skyggen. Vi holdt oss ogsaa i skyggen en stund, men da de eneste som ville snakke med oss var en gjeng med vepseganstere ( de fleste vet vel at Astrid og veps absolutt ikke rimer...) - saa bestemte vi oss for aa sette oss ut i sola for aa bli sjokoladebrune. Selv om dette var saann ca midt paa dagen, var det ikke noedvending(?) aa smoere seg med solkrem. For vi skulle jo bare sitte en liten stund. Som sagt, saa gjort. Vi var litt stive i maska, men det var ikke foer jeg kom hjem jeg saa hva solen hadde gjort med meg. Jeg har naa rosa Pretty Woman stovletter. Men det gaar ikke ann aa ta dem av, for aa si det sann. Jeg har ogsaa merke paa ryggen, der til og med de ringene man strammer stroppene med bak paa BH'en vises. Nesen min er roed som et fyrtaarn, og sist, men ikke minst. jeg har en blemme paa oeret. Har hoert at det ikke er bra. Jaja, haaper naa at jeg i allefall blir brun foer jeg flasser det av da... Hvis ikke kan jeg bli aeresmedlem i foreningen for kokte skalldyr. Og jeg har vurdert aa kjope meg sterkere solfaktor, eller i det minste bruke den jeg har.

Ellers har vi siden sist hatt enda mer undervisning om Norge, vi begynner aa bli eksperter i dette feltet og har tenkt aa fortsette med det naar vi kommer hjem.

Paa fredag var vi paa tur i Katutura, som er den tidligere svarte bydelen (township), mange av husene saa ut som om de var i en tysk konsentrasjonsleir og foer maatte de ha bokstaver og tall paa som viste hva slags stamme de tilhoerte. Naar vi kjoerte lengre ut var det ikke lenger hus, men det var boelgeblikk skur. I annet hvert hus var det en bar, og i noen skur (altsaa uten vinduer, elektrisitet, vann og kloakk) hadde de biljardbord! Bra investering... Ellers saa var vi paa handverksenter som hadde hatt samarbeid med Norge, Penduka, og paa et marked der de slaktet dyr. Det var rett og slett utrivelig aa se paa alt kjoettet de sto der og " kladdet" med midt i solsteiken og med alle fluene rundt. Paa bordet ved siden av laa alle tarmene, og ved siden av der igjen var det plassert et kuhode og kubein. De spurte om vi ville smake, men NEI TAKK! ikke om jeg ikke hadde spist paa en uke... Ellers var det helt rart aa se hvor stort " informal settlement" var, vi kjoerte og kjoerte. Men ungene var like blide...

Ellers var vi ute paa fredag kveld sammen med Tulip(koordinator), Christa( landlady), Mr.Bock(laerermann) og Ina (student/ venn). Vi var paa et sted som het Revolution, der de hadde et enmannsorkester ala Bjorli Ap. i lavsesong. Saa der spiste vi middag i blaatt lys, med keyboard paa full guffe i bakgrunnen. Ikke gikk det ann aa snakke, og biffen ble helt groenn. Vi drakk masse springbok, som er en shot med Amarullah og noe peppermyntegreier. Ina, som veier ca. 30 kg, synes ogsaa tequilla var en god ide. Vi under 30 forflyttet oss til "Blu Note" , der Ina fortsatte paa tequillaen, mens jeg kjoepte danskebaatdrink (type:blaa) Ina aerklaerte da sin kjaerlighet til den foer nevnte laereren Mr.Bock, foer hun foertalte at hun var gravid(og drakk litt mer tequilla...), og paa slutten av kvelden stakk av med en ekkel 50-aaring med ekkel bil og bart. Vi hadde hatt det moro med aa gjore narr av folk hele kvelden, men paa dette tidspunktet hadde vi laast oss inne i bilen til sjaafoeren. Vi maatte bare vente (type:lenge), men vi var glade da alle som skulle kjoeres hjem (inkl. oss) kunne finne sengen. Paa loerdag sov vi lenge (uten vekkerklokke:)) Solte oss (uten at jeg ble litt solbrent en gang:)) og var i byen og spiste paa vaar stam restaurant Grand Canyon Spur.

Saa tok vi taxi (i moerket) til WCE der Claudio og Thomas, som var i Norge i fjor, skulle vise oss nabolagets puber. Tror ikke de hadde sett hvite der paa en stund. Glass? Neida, lo vi litt og skylte av noen gamle. og naar jeg bestilt fire oel fikk jeg fire litersoel. Vi oevde oss paa Namaklikkelyder (altsaa at de klikker naar de snakker).

Neste sted, Blackstone, har alle gjort narr av at vi har vaert paa etterpaa. Vi skjoenner ikke helt, men man gaar visst ikke for mye sammen med svarte hvis man er hvit. Der var den store sangen "You raise me up" og et sted der folk virkelig kunne drikke. Vi ble gode til aa holde doera for hverandre paa do, og hockey-tissing boer bli en ny sport. Vi hadde ogsaa vaert forut for vaar tid og tatt med oss dopapir. Thomas og Claudio fulgte oss til porten. (ikke innenfor, flinke gutter) Vi satt og lovpriste at vi hadde hatt en normal kveld, da soennen til de vi leier oss bratt skulle komme hjem og snakke med oss. Clinton og hans misfargede kamerat Andre moette opp. Hoeye som giraffer paa Mt.Everest. Det verste er at det var vi som fikk latterkrampe, for de snakket saa veldig rundt groeten og var helt paa jordet. Hoeflige som vi er, satt vi der og smilte og nikket. Clinton begynte da aa legge ut om sin kjaerlighet til fargen blaa:

' I love blue. I could die for the color blue. I love blue more than my own mother'

Jeg trodde jeg skulle do. Det ble ikke stort bedre da de begynte aa snakke om hva det var som gjorde at jorden gikk rundt, eller denne her:

' I love women. I respect women. I am so into women. I actually want to be a gynecologist one day'

Etter dette maatte jeg si takk for meg, for da hadde latterkrampa tatt meg.

Ellers denne uka, i morgen kommer det en mann fra FK som skal snakke med oss. Og paa loerdag skal vi paa Prefectcamp med en skole vi har besoekt.

Naa skal jeg til byen for aa finne vidundermiddel for solbrente oerer. Ha det folk og fe, naa skal vi paa kafe!

Hva skal Astrid bli naar hun blir stor?

2006-03-02T13:14:00.000+01:00

Det er en saann derre soeknadsfrist som er den 15.april. Og foer den tid maa jeg finne ut hva jeg skal soeke paa.

Saa, serioest, hvis det er noen som vet om noe som kan passe for meg eller har lyst til aa ta meg med et sted det er noe morsomt aa studere.

Please, do!

Astrid, vil du gifte deg med meg??

2006-02-28T12:10:00.000+01:00

Tvangsgifting
Jeg bare lurer, hva er det som er saa veldig moro med aa gifte seg med en hvit jente og flytte til Norge. Jeg bare lurer. Og det virker som om det er samme hvem denne jenta er saa lenge hun er :

Hvit
Norsk

Har nemmelig opplevd det de siste dagene, at folk fabler om at droemmen over alle droemmer er aa flytte til Norge. En liten gutt paa en av skolene vi besokte kom spurtemde bort til oss og lurte paa om man maa ha pass for aa reise til Norge. Vi fortalte at, ja, det maa du og du maa ogsaa ha visum. Litt mer betuttet kunne han likevel fortelle at tanten hans bodde et sted i Norge (trodde han...) og det var hans droem aa gifte seg aa flytte til Norge. Vi sa ha og ja og mmm og saann og kom oss fnisende der i fra. Litt liten kanskje?

Paa fredag var det to gutter fra colleget som skulle ta oss med ut. Trivelig det, men de taaler jo mindre alkohol enn det tolvaaringer gjoer. Saa naar vi satt der rake i rygget som om vi ikke skulle ha drukket annet enn norsk fjellvann hele kvelden, begynte de aa slagge. De bestemte seg for aa invitere seg selv paa besoek til oss, og drikke av vaar fortreffelige femlitersdunk med vin. Vi hadde egentlig faatt litt nok av disse guttene for en kveld og provde aa avvise dem saa hoeflig som bare Voldastudenter i Namibia kan. Men, nei da, her skulle de paa besoek samme hvor mye vi fiklet med mobilen og snakket norsk. Han ene begynte aa legge ut om hvor flott det maatte vaere aa studere i Norge, og om jeg hadde noe i mot det? Nei, jeg sa at det finnes jo mange steder aa studere der. Saa var vi inne paa om jeg hadde kjaereste. jeg sa som sant er "nei"oh hadde forventet et OK. Men det virker som om folk her ikke kan godta dette og svarer alltid med "Why?" Hva er det aa spoerre om?? De lurte ogsaa paa om ikke de bare kunne sove der, og dersom de inviterte oss med til aa sove paa hostelet, ville vi sagt ja? Nei. Kristine fikk ogsaa tilbud om aa vare "special friend". Nok en gang. Nei. "All I wanna do is marry a white girl". Samme hvor mye drit vi sier om Norge. Det er kaldt. Og dyrt. Og dyrt. Og kaldt. Hjelper ingenting.

Dagen derpaa

Paa loerdag bestemte vi oss for en bytur for aa komme over det verste gifteoppstyret. Det var bare det at Windhoek City hadde bestemt seg for aa bokstavelig talt stenge klokka ett paa loerdag. Vi vandret rundt og ristet paa hodet, dristet oss til aa staa midt i veien fordi det ikke var noen biler og bestemte oss for aa drikke kaffe med noggo uppi midt paa dagen. Etter litt strev fant vi en kafe som fremdeles var aapen, og det var veldig koselig bortsett fra all vepsen og nordmennene paa nabobordet.

Saa glass gaar i gulvet

Saa fikk vi det bratt travelt. Ina, en jente fra colleget, skulle ha oss med paa familiefest. Det var bare aa ta Sterilanen fatt og faa bort den verste svettelukte og faa klint paa noe krem paa solbrenten. Familiefester her er fylt opp av barn og voksne i et evig sammensurium. Og alkohol skal det vaere. Noen hadde kanskje begynt litt tidlig paa fredag, og siden dette var loerdag kan dere tenke dere. Det verste var at det var jo kverulanter av verste sort. de mente at det var horibelt at en norsk 24 aaring kan tjene 240 000 i aaret. For han hadde nemlig jobbet samme sted i 23 aar, og tjente det foerst naa. Vi proevde saa godt vi kunne aa forklare at - lille venn, det er ikke det samme. Men nei, samme hva vi sa var vi bare idiotiske smaajenter fra et idiotisk rikt land. Vi gikk inn og drakk mer vin. Saa spiste vi lekker onner (som betyr god kylling paa afrikaans) foer vi satt paa med mister storkverulant, Inas svoger, til hans hus. For aa si det saann saa spente vi oss godt fast siden han var godt uti en todagers. I deres hjem skulle vi drikke opp roedvinen vaar, men det ble ikke mye til kos. Mr. Slaasskjempe begynte aa diskeutere barneoppdragelse med Inas kjaereste som satt med sin toaaring paa fanget. Han mente nemlig at hvis ungene dine oppfoerer seg daarlig, er det bare aa ta av seg beltet og gi dem en real omgang. Noe som da er vanlig her. Etter ett minutt med diskusjoner slaar han til Inas kjaereste saa glass og toaaringer gaar i gulvet. Vi ble bare sittende og smile i mangel paa noe annet aa gjoere. Naar "dagens helt"gikk til angrep for andre gang, fant vi ut at det var paa tide aa evakuere og vi masjerte ut og satt der til hele greia hadde roet seg. Makan til oppfoersel! Ina og soesteren hennes var veldig lei seg, og vi sa at det gikk bra. Jeg kommer tross alt fra Lesjaskog. Det er jeg ikke er vant til er at man slaass midt paa natta med smaabarn til stede.

Det var paa tide aa dra hjem. Vi opp paa planet paa en pick-up, med beruset sjaafoer. For det er av en eller anne merkelig grunn mye truggere enn aa ta taxi midt paa natten. Om ikke litt hadde vi punktert, men det var bare aa pumpe litt luft inn foer vi kjoerte videre. Saa der sto vi da, flagrende i Windhoeknatten og klamret oss fast til en skranglende pick-up. Kristine ropte ut "pverlever vi dette, saa overlever vi alt!!!' Og her er vi.

Tri vikku

Tre uker har gaatt av dette oppholdet. Og jeg har det fremdeles bra. Merker litt paa telefonavhengingheten, og at det er mer morsomt enn noen gang aa gaa paa kino pga at vi ikke har TV. Men har faatt lest mange boeker da, og tror jeg skal klare aa komme meg gjennom pensum. (Du puster fremdeles??)

TUSEN TAKK til alle som har skrevet hilsen eller mail. Det er saa koselig aa faa sendt noe fra noen der i gamlelandet! Jeg tar gjerne imot, og setter stor pris paa flere mail! (Ogsaa ligger det jo en postadresse her ogsaa)

UNNSKYLD for at jeg er daarlig paa aa sende mail. Det er det av vi har saa minimal tilgang paa internett her at man kan faa baade spader og hakker av det. I will see what I can do.

Haaper alle har det bra:)

Miss Teacher Astrid

2006-02-21T14:39:00.000+01:00

For tiden er de flittige studentene Kristine og Astrid ute i skolene i Windhoek. Vi har vaert paa to, og har to igjen. I gaar var vi paa en skole i dan fattige bydelen, der det var 1400 bare fargede og svarte barn. vi var dagens store attraksjon, og de var om aa gjoere aa kjenne paa haaret vaart. jeg holdt ogsaa paa aa drukne i smaabarn, da alle absolutt skulle sitte paa fanget mitt naar de skulle ta bilde. Men etter litt anti-bac saa overlevde jeg det ogsaa. De var veldig mange elever i klassene, nesten 50 stykker i noen. De hadde ogsaa en jerndisiplin, der det var oppstilling i rekker foer man gikk inn og aa sitte i ro uten et knyst gjennom hele timen. Var ogsaa en smule nervoes naar den ene laereren saa at det var mulighet for at vi kunne bli tatt opp for aa regne broek. Smaasvett da, gitt. For jeg vil ikke tro jeg hadde imponert selv om det var 4.klasse pensum. Vi var paa skolen helt fram til dagen var ferdig, fikk til og med dele bord med rektor i lunsjen, og dele teskje med den saerdeles skjeloeyde kontaktlaereren vaar. Jeg fikk ogsaa litt tid til aa fortelle om Norge og om snoe. Og alle synes at de falma postkortene av Bjorli var bjutifull - det samme sa de om Astrid i bunad og Nistugun Kvam i vinterskurd.

Det var veldig interessant aa se hva de kunne gjoere ut av det lille de hadde, hvordan de underviste og ikke minst hvordan elevene oppfoerte seg. Etter en ny hurramegrundtfornamibisketeaxier- tur var vi i byen. og jammen fant vi ikke en butikk der de hadde salg gitt. Vi gikk ut i fra der noen lapper fattigere (trenger ikke aa si hva slags lapper, ofr her har de faktisk 10$-lapper...)

Det er ikke fritt for at vi gjemte posene ekstra godt naar vi senere var opp paa WCE paa koroevelse. Det var nemlig snakk om deres kontigent, og det var en del som ba om utsettelse paa en kontigent paa 10$ som er det samme som 10 NOK. Du kan si vi hadde handlet for kontigent til hele koret, og noggo attaat. De hadde forresten en merkelig maate aa oeve inn sanger paa, der de i stedet for noter eller bare aa oeve teksten rett inn, sa paa do-re-mi-fa-so-la-ti dooooooo i stedet. Vi smilte, nikket og hang med som best vi kunne.

Etterhvert ble det litt av en regnvaer og det "linet lylla" som jeg saa fint sa det i gaar. Heldigvis fikk vi skyss med den 200 kg tunge gymlaereren Mr Jeffery, siden jeg ikken turte aa gaa mens Kristine ikke turte aa ta taxi.

Foer aa snakke om helga, vi hadde faatt noen telefonnumre og satset paa aa kanskje bli kontaktet. Vi betalte husleia, og det var som aa kjoepe seg venner gitt. For plutselig skulle vi faa vaere med landlady Christa aa kjoere en liten tur med datteren til en klubb. Den var avlyst og da maatte vi vaere med aa ta full sjekk paa bilen, kjoere for aa se paa flomomraader, se paa datterens skole og tilslutt ende opp hos kusinen hennes og mannen, Elise og Louie, i deres litt for sjokkrosa stue. De serverte oss kaffeog vin, mens de selv drakk brandy og cola, og ble stadig mer snakkesalige. De ringte til soennene sine og sa at det ventet noen presanger (altsaa Astrid og Kristine) paa dem..... Disse gavemottakerene skulle ta oss med ut paa Club - Heaven. Klokken 11pm afikansk tid (altsaa naermere 12...) hentet de oss i den eminente golfen sin. Inne paa disco'n kjoepte de brandy og cola til oss. Storebror Elroy var taus som en tomat botsett fra dumme kommentarer som " That is the best beer." og "she is into me, but I'm not into her." Saa fint aa vite. Lillebror var derimot mer snakkesalig, og fortale oss alt om sni store kjaerlighet til musikk, alkohol og sigaretter. Vi var vel ikke akkurat lei oss da de broet loefte om festing til den lyse morgen, og dro hjem klokka to. Storebror, som da hadde faatt sine mengder med den altfor ekle blandingen brandy og cola (det kostet forresten 49 kr for fire drinker, de synes det var veldig dyrt... fnis) satte seg bak rattet. Det er nemlig tryggere aa sitte paa med folk som har drukket enn det er aa ta taxi om natten her. Av to onder velger man det man har proevd foer. Men det var ikke fritt for at hun holdt oss litt godt fast da speedometeret naermet seg 120. Slappet litt mer av da,for den bilen kunne aldri i verden gaa fortere uten at den gikk i strikk.

Paa lordag hadde vi sovedag, til Christa lurte paa om vi hadde lyst til aa bli med paa billoep. Dette skulle ikke vare saa mange timer, men det gjorde seg saaklart. Maa begynne aa huske paa at 3 timer betyr 6. De hadde med hele slekta, oel, potetgull og kjoett (ja, bare kjoett) til grilling. Ingen saa egentlig paa loepet, for det var for det meste raanere med bilene sine som stilte opp til kappkjoering. Datsun mot BMW? Kanskje litt forhaandsdoemt... Det var litt moro aa se paa firehjlingene da, men det var vel mest sosialt.

Soendagen skulle vaere sole-seg-dag. Men det ble sitte under tak dagen pga regn, foer vi toeffet oss aa gikk tur i skymringen. Ved leggetid fikk vi problemer med en gjenstrigig moell som roemte fra fella vaar, og baade flagg, avis og laken maatte taes i bruk. Dette medforete krampelatter og graat foer vi vant. Refererer til Kristine sin blogg for mer informasjon om denne skrekkmorsommme opplevelsen.

I dag har vi ogsaa vaert paa skolebesoek paa en tidligere hvit skole, der jeg fikk kort av en liten gutt som der det sto " I love you very much" Saa det saa

Skriv mail til meg folkens! Og Anita, de har batterier her:)

Love

Goia more!

2006-02-16T14:02:00.001+01:00

Endelig har jeg faat kjoert i gang igjen denne bloggen. Mye artigere med det som er nytt vet dere.... Foerst litt viktig informasjon:

Mitt mobilnummer i Namibia er som foelger:

+264 08 130 200 53

Jeg ber ogsaa om at dere benytter akhelset@gmail.com hvis dere har lyst til aa skrive mail til meg, da hotmailen min har faatt fugleinfluensa eller lignende.

Hvis det er noen som skulle faa braalyst til aa sende meg noe med sneglepost kan dere bruke denne adressen:

Windhoek College of Education
c/o Tulip O'Connor
Private Bag 13317
Windhoek
Namibia

Dere kan skrive Astrid et eller annet sted paa konvolutten, ogsaa ber jeg instending om at dere ikke sender diamanter e.l. siden posten visstnok har en tendens til aa forsvinne i Johannesburg.

Saa over til, hva har Astrid egentlig gjort siden sist?

ja, du det lurer Astrid litt paa ogsaa.

Vi har vaert flinke studenter og traska til skolen hver dag. Dette medfoerer oppsikt i vaart fargede nabolag, da alle stirrer. Vi trodde ogsaa at vi hadde faatt oss mange nye bekjentskaper. Det viste seg at vi tok feil. For alle de som vinket og tutet var taxisjaafoerer som gjerne ville ha oss med. Og for aa si det sann er det mange av dem. Taxier er et merkelig fenomen her, noen av disse bilene henger knapt sammen - men de gaar fartgrensa og vel saa det. For aa finne kunder og faa sine 6NAM$ (6nok) er de villig til aa risikere liv og bil. Og naar du foerst har faat satt deg inn er det bare aa fylle paa med flere. De er paa en maate ringbussene i Windhoek. Jeg tror at min eminente Audi 80 1.8s 1987mod kunne blitt en av de fineste taxiene i byen. Det er ogsaa med stor aktsamheit at vi tar taxi, da vi har hoert diverse tvilsomme historier. Man kan si det saann at vi alltid pumper litt muskler foer vi kjoerer taxi.

Men det var skolen ja! Makan til opplegg altsaa. her har vi ikke noen fast timeplan, neida, det er bare for oss aa gaa rundt aa vaere med i de klassene som vi vil vaere med i. Greit nok det, men vi forstaar jo ikke timeplanen, kjenner ingen, vet ikke hvor vi skal gaa, vet ikke hvem vi skal gaa med, og labber i grunnen bare rundt og ser ut som familiens hvite faar. Vi har fulgt en klasse en del, og jeg blir stadig overrasket over hvilket nivaa det er paa undervisningen her. Det er ting de laerer paa college, som jeg husker vi hadde i 6.klasse. Saa her om dagen slo vi dem ned i st

Goia More2

2006-02-16T14:02:00.000+01:00

Mye toeys og tull her altsaa, vaer venleg aa gje meg ordentleg nett.

Ellers har vi vaert flinke studenter og moett opp paa skolen hver dag, selv om vi egentlig ikke har noe aa gjoere. Det er ikke moro aa gjoere som man vil, naar man ikke vet hva man kan gjoere. Saa vi har bare hengt rundt som to forrvirrede hvite faar, fulgt med paa timer som vi ikke helt forsto meningen med og nikket og smilt i mengder. jeg er forauset over nivaaet de ligger paa her, de gaar jo gjennom ting paa college som jeg husker fra 6. klasse. Saa her om dagen slo vi dem langt ned i stoevlene i en konkurranse om aa sette land og hvoedsteder paa et Afrikakart.

Om kveldene sitter vi i bakgaarden vaar, siden det er ikke er lov aa bevege seg utenfor porten da. Det er Snowie, den kvite katten, som er vaar beste venn og hjelper oss i jakten paa smaakryp. Vi har endelig faatt radio, saa naa mangler bare stekepanne, stekeovn, staadusj og egne rom;) Men det gjoer ikke noe, for vi spiser middag bare paa gode dager (les: dager med venner). Men vi har vaert toeffe og kjoert taxi etter at det har blitt moerkt, og naa venter vi paa aa faa venner som kan ta oss med paa ting.

Paa skolen har vi opprettet et kodespraak for at andre ikke skal forstaa hva vi snakker om. Et eksempel er Godteri hund- hund, og hvis du lurer vil jeg referere til Kristine sin blogg som ligger paa linker.

Framover er det skolebesoek (og sikkert en del bakgaard...) i neste uke, saa er det en uke der vi skal undervise om Norge, foer vi skal til Tses( som jeg ikke klarer aa uttale..) der vi skal bo hos en familie av Nama-stammen og observere paa skoler. Etter det er det i grunnen bare fri. 7 uker med ferie. Det lagt opp saan at vi kan reise til Cape Town i touker foer vi skal opp til de i Nord. 7 uker ferie....:)

Men naa er jeg tom for penger og tida mi gaar ut! Gi gjerne livstegn, og dere skal faa livstegn tilbake.

Astrid - reisande skoging.

Ha det bra!

2006-02-03T22:24:00.000+01:00

Da er snippsekken (nesten) pakka, alt er (nesten) kjøpt inn, det har (nesten) gått opp for meg at jeg skal reise og ja, det meste er nesten i grunnen.

Har hatt ha det bra fest i kveld, med Astrid som underholdningslokomotiv. Hadde også et fantastisk skuespill i går, om elefanten Doris med gul tånegl. Og i morra går taxien kvart på ni til Kjevik før det er København- London- Johannesburg før vi lander i Windhoek i ett tida søndag formiddag. Jeg kommer da til a være like surrete i hodet som en rødsprit alkis, og hvis du snakker med meg på fredag så har jeg sikkert hudfargen til en overkokt reke. Det blir moro!

Tenkte bare jeg skulle uttrykke min kjærleik til dere alle, og si at det sikkert ikke blir like mange oppdateringer som når jeg var i Australia land pga et mer ustabilt internet. Men jeg skal kjempe meg gjennom ild og sand og vann for å skrive.

Er max stressa nå, flyet går altså om 12 timer og jeg skal på for å drikke øl og gjøre bøll!

Kjærleik åt dykk alle.

Det trøtte sørland

2006-02-01T21:50:00.000+01:00

Astrid er tilbake i folehøyskolemodus. Og videregående skolemodus. Alt utenom undervisningen er fhs. Masse mat, tv-stue, peisstue, stekte poteter til lunch, sjokoladepudding til dessert, mannge opphold med kalde kaffeskvetter på trappa - ja, de som har gått på fhs. skjønner nok hva jeg mener! Og undervisningen, som har handlet om alt fra kulturer, nødhjelp, psykiske utfordinger og det norsker samfunn er interessante. Det er bare at jeg har lett for å falle inn i ygs. modus, som betyr at jeg blir sittende å småduppe, nidrikke kaffe og har tatt opp igjen min noe forfalne tegnekarriere.

Ellers begynner jeg å tenke over alt jeg har glemt, og at om ikke mindre enn egentlig altfor få, men også altfor mange dager er jeg i Namibia. Faktisk på søndag. Og det er bare 86 timer til i skrivende stund. For jeg har egentlig ikke fått noen oppfatning av hva det vil si å bo i Namibia, jeg har lært at det finnes ingen søte katter og heller ingen søt uskrellet frukt. Men sommerfuglene begynner aboslutt å gjøre inntog i magen (hvis det da ikke er at jeg kanskje har spist litt mye mat her...)

Det er mange merkelige skapninger her (og jadda, meg selv inkludert...)

Kunstnersjeler med flagrende gevanter,
Et overlass av blondier som skal til Nicaragua for å sole seg,
Noen som kan alt om all slags politkk og styresystem - og selvfølgelig vet bedre enn alle til sammen (merkelig hvor flinke noen er altså...)
Inder som snakker Dr. Bombayspråk (you know - lice and cully)
Puleng fra en stamme i Sør- Afrika som har tarmer som favorittmat, og tydeligvis ikke forstår norsk ironi
En fra Volda som snakker kvasispråk

- man kan si at det er ett treffsted for mange forskjellige mennesker....

Sånn med tanke på turen, første uka skal vi på en reise og jeg vet ikke helt hvordan det er med internet i Namibørkenen for å si det sånn. Kanskje det har sånn trøsystem? I hvertfall da, så skal jeg prøve å oppdater så snart som råd er.

Som sagt er det mulig å sende nyvinningar som SMS til min mobil og dette er en bønn: Legg igjen kommentarer sånn at jeg får vite hvem som har vært her:)

Take care now, bye bye then.

Slankedama

2006-01-30T21:22:00.000+01:00

Vi hadde presentasjon av oss selv i dag. Har tegnet portrett av andre, lekt leker, tatt standpunkt og snakket engelsk. Hele dagen. Men først skulle vi altså presentere oss.

Vi skulle si navn, land, organisasjon, hvor vi skulle og ikke minst - "our greatest concern". Altså det vi så på som den største bekymringen eller problemet i løpet av det oppholdet folk skal ha i utlandet.

Folk ramset opp: redd for å bli syk, redd for at de hjemme skal bli syke, redd for at man skulle bli bitt av slange, redd for reaksjonen på andre kulturer, redd for samhandligen i en gruppe - mange gode svar altså.

Så kom turen til en tynn spik av en blond Osloberte med etternavnet Rose. Den altfor sukkerspinnsøtejenta reiste seg opp og klarte såvidt å huske navnet sitt. (Og Nina, hvis du leser dette så gjør det ikke noe, bare du tenker deg om til neste gang ditt nek!)

Så kom dagens helt til sin største bekymring i løpet av det tre måneders oppholdet hun skal ha i Nicaragua. At ikke alle hadde tenkt på dette:

"I am afraid of gaining weight"

Ja akkurat, hennes største frykt er å LEGGE PÅ SEG!

Du og du for et enkelt liv du må ha, lille dumme jente. Her reiser du på et langt opphold til et u-land og din største bekymring er å legge på deg. Hva med alle dem som ikke har mat? Hva med det at alle andre i salen veier mer enn deg? Hva er det du har sagt på intervju? Hva slags perspektiv har du på verden? Jeg har ikke ord på hvor mye jeg har irrtert meg over denne kommentaren i dag.

Jeg liker ikke folk som må ta av seg sokkene for å telle lengre enn til ti.

HVORDAN TA KONTAKT MED ASTRID

2006-01-30T21:15:00.000+01:00

Man kan:

1. Benytte denne bloggen for å lese om livet mitt og sende kommentarer
2. Sende en mail til a_kvam_helset@hotmail.com
3. Sende en mail til akhelset@gmail.com
4. Sende en mail til helsea@student.hivolda.no

(er ikke helt sikker på hvem av dem som fungerer i Afrikaland...)

5. Sende en sæs-æm-æs til min mobil +47 957 01 831

6. Ta kontakt med meg, eller følg med på bloggen for et namibisk mobilnummer

7. Hold utkikk etter adresse i Windhoek for å sende brev og pakker

8. Send med adressen din så får du kanskje postkort.

OG: for all del: TA KONTAKT!

Dørstokkmila

2006-01-30T21:05:00.000+01:00

Pakkedager er uutholdelige. Jeg hater å pakke. Like mye som Odd hater måker. Jeg missliker sterkt det å skulle begynne å forflytte seg fra et sted til et annet. Det å skulle pakke et liv opp i en sekk, og prøve å ikke glemme noe.

Også er jeg ikke noe glad i å si ha det til folk. Ikke det at jeg begynner å grine, eller tror at jeg ikke skal se dem igjen. Jeg skulle bare ønske at det kunne være noen kjente og kjære i nærheten når jeg trenger å drikker kaffe og snakke om alt og ingenting. Eller bare få følelsen av å sitte på bakrommet.

Klarte til slutt å få pakket ferdig. Ett kvarter etter at jeg egentlig skulle ha reist fra mitt vakre, kjære Lesjaskog. Og jeg fikk gått dørstokkmila etter å ha sagt farvel til alle rom og alle ting. Ha det senga. Ha det stol. Ha det hus. Ha det, mamman og pappan min!

Eminent skyss og selskap til Gardermoen ble utført av Anita og Torstein, som med stø hånd og stø psyke førte med helt fram til Gardermoen. Dette gikk helt bra, selv om Torstein (og ikke Astrid...) ble stresset da vi hadde inntatt Peppes. Han var bekymret for om jeg skulle rekke flyet, og ga oss ti minutter til å spise opp maten sin på. Den som en gang blir gift med han kommer til å få et helvete på familieferie.

Snart satt vi på SK ettellerannet til Kjevik. Og sommerfuglene i magen kom. Men de døde brått. For jeg skulle jo ikke til Afrika. Jeg skulle til Mandal på forbredelseskurs. Og her er jeg.

Porsevegen 17

2006-01-26T12:08:00.000+01:00

I går var det klart for fest i Haslevegen. Mona skulle feire bursdag, og vi andre skulle få oss en god fest før vi reiser til Afrika. Jeg vil her gjengi noen høydepunkter fra kveldens hendelser

Vi roter oss bort med Cæsar og får salatpanikk med tanke på at folk snart kommer
Noen har en skummel plan med den ekle gryta...
Odd Bjørn er flink og setter klaffer på bordet
Maten er god
Idol
Anna passer på at mitt glass alltid er fullt
Kj- språket blir utviklet
Delegasjonen fra Engesetgeila kommer, drikkeintesiteten går drastisk opp
Kristine og Astrid leker vaktmestere og flytter bord
Astrid gjør narr av Henning
Astrid søler popcorn
Astrid og Siri er ut og røyker
Astrid og Siri bråker
Siri hysjer
Siri begynner å bråke igjen
Hubba Bubba
Min drømmesang tar helt av
Astrid gjør narr av Henning
Frank har Kiwivin
Frank og Gina er hodeputer
Astrid lager isbiter
Noen tror at Odd Bjørn er veldig ung
Ane drikker ikke
Fångad av en stormvindshow - alltid bra!
Frank mener Astrid er en bedre stand-uper enn Johan Golden (må sees i sammenheng med kiwivinen)
Astrid er tøff og tar den største hot shoten
Klokka er brått halv ett, og det er ingen vits i å gå ut
Astrid gjør narr av Hennig
Jon Kristian og Frank Rune blir 14 år igjen og tulleslåss med alle jentene
Astrid fikser håndbakturnering
Det hvite gulvteppet kan helt fint brukes som et isbjørnkostyme
Astrid snakker med Hans, Gina får litt panikk
Gina fikser nattmat
Vi spiser nattmat og drikker vodka under kjøkkenbordet
Linn roper på en hel flokk med elger
Vi danser Elvisdans
Swingoppvisning
Siri er full
Astrid ordner senga si
Astrid rydder glass
Astrid legger seg

Eg trur me alle var samde om at det hadde vore ein gild fest!

Mote

2006-01-25T14:05:00.000+01:00

Jeg har nå tilbakt nesten tre år i den store, flotte lærerskolen ved navn Kårstad i en bakke i Volda. Og jeg har oppfattet at klesstilen her til tider er anderledes enn den man kan finne på andre avdelinger her ved HiVolda.

Noen ganger har det gått veldig langt. Jeg har dasset med nedover mot BK i min dramaverden, altså i kledd joggedress, bustete hår, usminket og stinkende. Dette er er helt greit på Kårstad. Det er ikke greit på BK. Jeg har snudd.

I dag ser det ut som om det kan være en blanding av "Bad Taste" dag eller en hyllningsdag til Kiki Sørum. Til og med Kårstadrotta Astrid har reagert på diverse klesstiler.

Det første jeg observerer er en dame i samfunnsfagklassen som enten har hatt det veldig travelt i dag, er fargeblind, tilbakestående eller har generell dårlig klesstil. Denne damen, som da også hadde plassert seg på første rad, hadde på seg følgende. (Hald deg fast!)
- en særdeles signallimegrænn genser
-med en beige/rød/grønn/brun rutete flanellskjorte over (type tidlig nittitall)
- over denne kreasjonen hadde hun da en tomatrød og hvit hettejakke
- og hun fullførte antrekket med utvaksede brune bukser og "pelssko"

Lenge siden jeg har følt meg så fresh altså!

Noen som husker Buffalosko? Forhåentligvis er det ikke så mange som roper ja ut med stor entusiasme og glede. Det er derimot ei jente her som tydeligvis har glemt å kjøpe sko de siste ti årene. For hun stavrer seg da avgårde i Buffaloplatåskoene sine som om det er det mest selvfølgelige ting her i verden. Håper hun faller ned og knekker noe... Eller at hun forviller seg inn på en skobutikk og finner ut hvorfor alle ler av henne.

Ikke før hadde jeg fått fnist ferdig av de skoene, før en ny merkelig personlighet viste seg. Denne personen hadde da andre sko som vakte negativ interesse. Type sølvfargede med snøring som går langt opp på legge. Over der hadde vå eminete utsending i "What Not To Wear" fått på seg en flott nikkers med orange kant, en jakke/genser/poncho med orange, hvite prikker, mer sølv og store knapper. Over dette hadde vi da en gore-tex jakke i en annen grell orangenyanse, før mandarinen på osten var et rosa hårbånd.

Og i skrivende stund observerer jeg da en person i adidasjoggis, NM92 lignende caps og den største gule og orange ullgenseren jeg noen gang har sett. Alle innbyggere i Enebo Krets kan ha 17.mai feiringen sin under denne.

Du tenker kanskje? Hva med deg selv da, Astrid? Er du så fint kledd? Nei, det skal jeg ikke påstå i all min forsovingsrutine. Men jeg har ikke på meg noen ting som er orange.

Den globale døgnrytmen

2006-01-23T15:26:00.000+01:00

Jeg lurer på: Hvem har laget verdensreglene? Hvem er det som har bestemt at ting skal være sånn, og ikke slik. Da tenker jeg spesielt på døgnrytmen. Den globale døgnrytmen. Kjent sitat:" Man må komme seg opp om morgenen for å få noe ut av dagen" Hvem er det som har bestemt det? Det er ikke alle som kommer seg opp om morgenen som kan få noe ut av dagen. Jeg, for eksempel, er helt ubrukelig før klokka 12 på formiddagen. Og til og med det er tidlig. Og ligger man så lenge som til 12, nei da har man jo sovet hele dagen. Og da kan man jo ikke få noe ut av den. Nok en gang: Hvem er det som har bestemt dette?? Hvem har bestemt at skolen skal begynne klokka 9 og ikke klokka 13? Hvem har bestemt at butikkene er åpne bare til 17? Hvem har bestemt at verden bare skal fungere mellom 7 og 16?

Har en høne eller to å plukke med denne personen.

Dagen min er fra klokken 14 til klokken 04. Sånn i tilfelle noen lurer.

Colgatejenta

2006-01-23T15:17:00.000+01:00

Astrid står opp tidlig. Astrid bruker lang tid på badet. Astrid spiser frokost. Astrid er irritert over at noen har spist opp osten hennes. Astrid spiser av en annens ost. Astrid ser på God Morgen Norge. Astrid er ikke glad i Kari Jaquesson. Astrid tar en paracet.Astrid setter seg i bilen. Astrid kjører. Astrid finner stengte gater. Astrid kjører steder der det absolutt ikke er lov til å kjøre. Astrid kommer fram i tide. Astrid skal til tannlegen.

Astrid må fylle ut skjema. Astrid pusser tennene sine. Astrid leser Donald. Astrid blir ropt opp. Astrid blir tatt bilde av. Astrid venter på dommen. Astrid har null hull.

HÆ??! Null hull??! Jammen, Astrid skal da ha minst to. Det er Astrid helt sikker på. Astrid krangler med tannlegen. Astrid er sikker på at hun har hull. Astrid har ikke det. Astrid er skuffetlettet. Astrid har tannstein. Astrid får pusset tennene sine. Astrid får litt smerte likevel. Astrid har vært hos tannlegen i tjue minutter. Astrid betaler fem hundre kroner. Astrid vil gå i butikker. Astrid ser at alle butikene er stengt. Astrid går på kafe. Astrid spiser noe med sukker. Astrid feirer at hun ikke har hull. Astrid liker kake!

Kårstad kattehjelp

2006-01-19T02:36:00.000+01:00

I den anledning at det finnes en hjemløs katt utenfor Kårstad har tante Camilla satt i gang redningsaksjon.

Puzz, som tante Camilla så fiffig har døpt den hjemløse, får nå førsteklasses stell. Den har fått børdskive, kaffe, pommes frites,kos og vann og ikke minst sitt eget hus. Ved hjelp av kattedoktor Camilla har den fått MiniKårstad.

Tante Camilla har nå bygd et hus, egenhendig. Kun ved hjelp av en pappeske, en sofapute, en gammel jakke og en murstein, så MiniKårstad ikke skal blåse bort.

Ta kontakt med Camilla Olsen Moss hvis du har problemer med katten din.

Og hvis Falken spør så var det noen andre.

Synsk blogg

2006-01-18T22:46:00.000+01:00

Ting som kan komme til å skje med en skoging i Namibia:

Jeg kan finne ut at det er en god ide å bli dronning i en stamme.
Jeg finner ut at det er et bra marked å bli geitebonde i.
Naiviteten gjør at jeg kommer til å bli ranet, minst en gang. (Men, de bør huske på: man bråker ikke med en som har vært på opptil flere bygdafester)
Jeg finner ut at maten der kanskje helt sikkert ikke er sånn som hjemme.
Jeg har kanskje spist gresshopper i geitemelk.
Jeg kommer til å se mørhudede mennesker - uten kaffeavtalekopper.
Jeg kan få myggestikk og sår som ikke gror.
Jeg kan få det unevnelige (som begynner på A og slutter på IDS)
Min vinterblåe hud kommer til å bli Ferrarirød
Jeg kan bli spist av en løve, eller kanskje en bille (har ikke møtt noen av delene, så man kan ikke være sikker...)
Jeg kan faktisk komme til å trives!

Oppgaver- just gotta like'em

2006-01-18T22:34:00.000+01:00

Superstudenten Astrid holder nok en gang på med en givende oppgaveprosess. Kjelleren på Kårstad har blitt mitt nye hjem, her jeg sitter med ullsokker og godislageret mitt. Det er i disse tider jeg lurer på hvorfor jeg egentlig går på skole? For oppgaver er virkelig ikke min sterke side. Har konsentrasjon som en lodott i motvind og ellers en innsats vilje du absolutt ikke bør skrive hjem om.

Det jeg egentlig har startet denne bloggen for, er at jeg snart legger ut på tur. Da mener jeg lengre enn rundkjøringa på Dombås - ja, faktisk helt til Afrika! Kva har du gjort no Astrid? Astrid reiser fra Kjevik lufthavn den 4.februar, etter en ukes opphold i Mandal av alle ting. Ettersom det går dårlig med direktefly fra Kjevik til Afrika, må jeg hoppe innom både København og London før jeg lander i Johannesburg og må lete etter trygg afrikansk flytransport videre. Lander forhåpentligvis i en del i WINDHOEK, NAMIBIA, som skal være mitt tilholdsted fram til den 3.mai.

Det jeg vet om Afrika er at det er et stort kontinent, der menneskene har en annen farge en meg. De er glade i sang, fluer og fargerike klær. En god middag består av maisgrøt og geiteblod. For er det ikke sånn?? Har forelesninger om Namibia og Afrika generelt nå, så jeg håper jeg har litt mer kunnskap om emnet om et halvår.